Utgiftene til legemidler på blå resept har de siste årene gått noe ned, men for 2020 ser vi en oppgang igjen på nivå med 2018-tall på 12,2 milliarder kroner. Offentlig finansiering av legemidler skjer i hovedsak fra Folketrygden med drøyt 30 prosent, mens sykehusene finansierer drøyt 20 prosent. De offentlige helseutgiftene utgjorde i 2019 rundt 10 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), mens legemidler i samme år utgjorde 0,6 prosent av BNP og 5,4 prosent av de totale helseutgiftene. Sistnevnte størrelse har vært stabil det siste tiåret. Legemidlers andel av Folketrygdens utgifter (blå-resept-ordningen) har ligget mellom 2,7 til 2,3 prosent de siste syv årene. I 2020 var andelen 2,3 prosent. Norge er ett av få land i Europa som har full merverdiavgift (mva.) på legemidler. Mange land har redusert, eller ingen mva. på denne typen produkter.

Sykehusene har over en periode på ni år (2011 – 2019) hatt en økning i driftsutgifter på legemidler fra 3,5 i 2011 til 5,0 prosent i 2019.

I 2020 ble 97 legemidler godkjent av den Europeiske legemiddelmyndigheten (EMA), av disse er 39 nye substanser. Beslutningsforum er det nasjonale systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten i Norge, og ble etablert i 2013. Beslutningsforum er et statlig organ og består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. De første legemidlene ble vurdert i systemet i 2014. Det har vært en stor økning i antall saker over tid, og det har vært en variasjon i andelen legemidler som har blitt godkjent for bruk og finansiering. I 2020 ble 36 legemidler godkjent for bruk av Beslutningsforum.

Tabeller

Utgiftene til legemidler på blå resept har i 2020 hatt en oppgang til 12,2 milliarder. Tallene er oppgitt i faste 2020-kroner, og inkluderer både ordinær refusjon og refusjon ved oppnådd beløpsgrense på frikort.

Kilde: Statsregnskapet

Det offentlige finansierer en stor andel av legemiddelkostnadene i Norge, både gjennom Folketrygden og i sykehus. En stor andel (29 prosent) finansieres fra Folketrygden, altså den ordinære refusjonsordningen for legemidler (blåreseptordningen). Et større antall legemidler er overført fra finansiering av Folketrygden til sykehusfinansiering. I 2019 utgjorde sykehusenes kostnad til legemidler 22 prosent av totalbeløpet.

Fra januar 2017 er verdiene for legemidler som inngår i sykehusanbudene, inkludert H-resept, beregnet uten rabatter. Dette vil påvirke størrelsen på tallene og forholdet mellom dem.

Kilder: NAV, SSB, NAF, Farmastat. Figuren baseres på tall fra flere kilder, og det knyttes derfor usikkerhet til tallene.

Det offentliges utgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av de totale helseutgiftene.

Kilde: SSB, NAV

De totale utgiftene til helsetjenester utgjorde i 2019 rundt 10 prosent av bruttonasjonalprodukt.  

5,4 prosent av de offentlige helseutgiftene gikk til legemidler. Denne andelen har vært svært stabil de siste ti årene.

Kilde: Farmastat og SSB

Folketrygdens utgifter sank fra 12 mrd. kroner i 2018 til 11,3 mrd. kroner i 2019. Sykehusutgiftene økte i samme periode fra 8,2 mrd. til 8,7 mrd. kroner. Dette kan ha sammenheng med at større utgifter til legemidler over tid er overført fra Folketrygden til sykehusene. Utgiftene for privatbetaling har økt fra 13,7 til 15,7 mrd. kroner.

Kilde: SSB, NAV, Farmastat

Av Folketrygdens samlede utgifter utgjør refusjon av legemidler en andel på 2,3 prosent, eller i underkant av 12,2 milliarder kroner i 2020 av trygdens samlede utgifter. Dette er på samme nivå som tidligere år.

Prosentandelene er rundet opp i kakediagrammet.

Kilde: Statsbudsjettet

Norge er ett av få land i Europa hvor det betales full merverdiavgift på reseptpliktige og reseptfrie legemidler.

I de fleste andre europeiske land er det lavere mva. på legemidler enn på andre varer og tjenester. I Sverige og Storbritannia er det ingen mva. på reseptpliktige legemidler.

Kilde: EFPIA

Legemidlers andel av helseutgiftene er lave i Norge sammenlignet med andre land, og lå på 7,1 prosent i 2019. Dette inkluderer medisinsk forbruksmateriell.

Kilde: OECD

Driftskostnadene til spesialisthelsetjenesten (sykehusene) utgjorde i 2019 om lag 171 milliarder kroner. Lønnskostnadene, som er den største utgiftsposten, utgjorde 58,4 prosent av kostnadene.

Legemidler utgjorde til sammenligning kun 5,0 prosent av driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten. Legemiddelutgiftene for sykehusene er relativt lave, og har holdt seg på et stabilt nivå de siste ti årene.

Kilde: SSB

Kulene viser antall legemidler som er godkjent av den europeiske legemiddelmyndigheten EMA. Denne organisasjonen tilsvarer Statens legemiddelverk i Norge. Disse to organisasjonene samarbeider tett.

Kilde: EMA

Det har vært en kraftig økning i antall legemiddelsaker Beslutningsforum har tatt stilling til i perioden 2015 – 2020. I 2020 fikk 36 legemidler ja i Beslutningsforum.

Kilde: Nye metoder