Legemiddelindustrien er en viktig aktør i kampen mot antibiotikaresistens av følgende grunner: Vi utvikler nye antibiotika og vaksiner, vi forsker på alternative angrepsmetoder for å bekjempe infeksjoner, vi innehar kompetanse om produktene som må videreformidles til helsepersonell for å sikre riktig bruk og vi er en medspiller i å utvikle insentiver og modeller som skal sikre utvikling av et større mangfold av antibiotika.
Næringen har et ansvar for ansvarlig og etisk bruk av antibiotika, og vil engasjere seg i å fremme oppmerksomhet og kunnskap i samfunnet om riktig antibiotikabruk. Legemiddelindustrien fortsetter sitt engasjement for samarbeid for effektive løsninger mot antibiotikaresistens.
Situasjonen er blitt så alvorlig at Verdens helseorganisasjon (WHO) karakteriserer antibiotikaresistens som den største helsetrusselen vi står overfor. Allerede nå anslås det at det årlig dør rundt 700 000 mennesker over hele verden – 30 000 av dem i Europa – på grunn av antibiotikaresistens.
I november hvert år markeres World Antibiotic Awareness for å øke kunnskapen om antibiotikaresistens og for å oppfordre folk flest, helsepersonell og beslutningstakere om å bidra i kampen mot antibiotikaresistens.
Gitt de store utfordringene dette innebærer, både med tanke på forskning, økonomi, folkehelse og miljø, er samarbeid mellom alle aktører essensielt. Ansvaret hviler på skuldrene til alt fra enkeltmennesker til myndigheter, fra offentlige til private, og fra sektorer som helse, landbruk og havbruk. Denne felles tilnærmingen til problemet omtales som One Health, og LMI støtter – i likhet med vår moderorganisasjon EFPIA – EUs tiltak og actionplan på området.
Økonomisk og vitenskapelig utfordrende
Legemiddelindustriens forpliktelse til å jobbe mot antibiotikaresistens er blant annet nedfelt i Davos-erklæringen fra januar 2016, og industri-veikartet fra september 2016. En rekke selskaper og organisasjoner er medlemmer i AMR Industry Alliance, som har som mål å sørge for bærekraftige løsninger for å redusere antibiotikaresistens.
I 2020 opprettet den internasjonale legemiddelindustriforeningen IFPMA, Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske investeringsbank (EIB) og Wellcome Trust et fond (AMR Action Fund) som har som mål å investere flere milliarder kroner for å finansiere utviklingen av nye antibiotika. Utvikling av nye antibiotika er svært vitenskapelig krevende, men håpet er å bringe 2-4 nye antibiotika på markedet i løpet av dette tiåret.
De nåværende økonomiske modellene gjør det lite attraktivt – for ikke å si økonomisk svært risikabelt – for industrien å utvikle nye antibiotika. Selskapene Acheogen og Melinta, som begge utviklet antibiotika som kom på markedet i 2018, erklærte seg begge konkurs i 2019. Bakterier har en kompleks struktur, og deres effektive forsvarsmekanismer gjør at det er utfordrende å utvikle nye legemidler. Dessuten kan resistensutviklingen komme raskt, så et selskap som klarer å utvikle et nytt antibiotikum vil ikke kunne selge legemiddelet sitt særlig lenge. Det skal dessuten brukes så lite som mulig i utgangspunktet.
Antibiotikaresistens utvikles ved bruk, og særlig høy bruk, av antibiotika. Bruken av antibiotika må være så lav som mulig, men fortsatt brukes når det er nødvendig. Ved å beskytte oss mot bakterielle infeksjoner vil har vi ikke lengre behovet for behandling, og vi kan dermed redusere antibiotikabruken. God hygiene og høy vaksinasjonsdekning er svært viktige elementer for å oppnå dette. Norsk oppdrettsnæring er et svært godt eksempel, som har redusert antibiotikabruken med 99 prosent ved bruk av effektive vaksiner. Vi kan også bli bedre på å ta i bruk eksisterende vaksiner til mennesker for å unngå antibiotikabruk.
I tillegg er det viktig at alle aktørene jobber sammen for å få styrke forebygging av infeksjoner, hygiene, riktig bruk og bevaring av eksisterende antibiotika.
Her hjemme kan små politiske grep gjøre stor nytte: Enkle grep i kampen mot antibiotikaresistens
Mangler insentiver for å utvikle nye antibiotika
Den europeiske revisjonsdomstolen publiserte den 15. november 2019 en rapport om hvordan vi møter utfordringen med antibiotikaresistens. Rapporten fastslår at antibiotikamarkedet mangler insentiver for å utvikle nye behandlinger, og at konkrete initiativer for å håndtere denne markedssvikten er stort sett fraværende. EU-parlamentet har oppfordret EU-kommisjonen, både i 2015 og 2018 til å se på nytt lovverk som kan stimulere utviklingen av nye antibiotika.
Legemiddelindustrien har en viktig rolle i utviklingen av nye antibiotika, og vi oppfordrer til utvikling av nytt lovverk som kan gjøre oss i stand til å investere i slik utvikling.