LMI støtter forslaget til stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) om en ny nasjonal målsetning for å utrydde hepatitt C.
Hepatitt C er et globalt helseproblem. Ubehandlet hepatittinfeksjon kan gi alvorlig leversykdom, økt risiko for kreft og tidlig død. Det er estimert at forekomsten av dødelig leversvikt og leverkreft vil øke dramatisk fram mot 2030. I Norge er anslagsvis 25 000 personer bærere av viruset, og mange av de som er rammet er tidligere eller nåværende rusmisbrukere.
Verdens helseorganisasjon har en ambisiøs visjon for hepatittområdet: en verden uten smitte og hvor alle har tilgang til trygg og effektiv behandling. I 2016 gikk Verdens helseforsamling enda et steg lenger og sa at virushepatitt skal elimineres innen 2030.
Handlingsplan med ambisjoner
Kjersti Toppe la tidligere i høst fram et Dok 8-forslag om at regjeringen i løpet av første halvår 2017 fremmer en nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C. Målet skal ifølge forslaget være at det innen 2025 ikke skal skje smitte eller dødsfall av denne sykdommen i Norge, og at alle pasienter får tilgang til trygg og effektiv behandling. Forslaget er til behandling i Helse- og omsorgskomitéen, og i går var det høring. Der deltok LMI ved Karita Bekkemellem og Ånen Ringard, som støtter forslaget.
LMI støtter den nye ambisjonen
– Legemiddelindustrien er opptatt av at vi i Norge må ha de samme høye ambisjonene – god og trygg behandling og å eliminere hepatitt C. Først etter at et nytt ambisjonsnivå er etablert vil det være mulig å redusere smittepresset og unngå nysmitte. LMI mener at nøkkelen ligger både i en sterk innsats på tvers av samfunnssektorer, på tvers av nivåer i helsetjenesten og i et sterkere offentlig privat samarbeid. Vi ønsker en innsats hvor forebygging og diagnostikk kobles tettere sammen med behandling, sa Ånen Ringard.
Han understreket at LMI er opptatt av at nye legemidler innføres på en god og likeverdig måte. I tråd med de nye legemiddelpolitiske målene skal norske pasienter sikres rask tilgang til kostnadseffektive og innovative legemidler. Dette må også gjelde for de nye direktevirkende anti-virale legemidlene (DAA) som kurerer hepatitt C.
Alle bør få behandling
– LMI mener at en utsatt pasientgruppe med en alvorlig smittsom sykdom må få tilgang til trygg og effektiv behandling. I dag er det pasienter med de mest fremskredne leverfibrosegradene som tilbys den nyeste behandlingen. Dette er ikke en offensiv behandlingsstrategi. Alle som diagnostiseres med kronisk hepatitt C må tilbys best mulig behandling uavhengig av fibrosegrad. Dette vil redusere behovet for oppfølging i helsetjenesten av ubehandlede pasienter, frigjøre kapasitet og dermed styrke den samlede innsatsen i helsetjenesten, og dessuten bidra til å dempe det samlede smittepresset i samfunnet, sa Ringard.
LMI mener, i tråd med de nye legemiddelpolitiske målsetningene, at det er viktig at det legges til rette for gode og innovative anskaffelsesprosesser på området. I dette inngår tidlig dialog med leverandører og anskaffelser som støtter opp under eventuelt nye ambisjoner for hepatittarbeidet.
Ja til kvalitetsregister
LMI støtter også forslaget om å opprette et eget kvalitetsregister for hepatitt C. Et kvalitetsregister vil gi nødvendig informasjon om sykdommen selv, gi økt kunnskap om behandlingseffekt og kunne si noe om kvaliteten på den behandlingen som tilbys.
– For å få til alt dette må vi først heve ambisjonsnivået for bekjempelsen av hepatitt C i Norge slik at den blir i tråd med de internasjonale målsetningene på området, sa Ringard.
Se høringen på Stortingets web-tv. LMI snakker ca. 1:34 inn i sendingen.