Draghi-rapporten: – Brussels, we have a problem

Det mener Peter Guenter, CEO i Merck. EU-rapporten om fremtiden for EUs konkurranseevne, den såkalte Draghi-rapporten, viser at Europa taper for USA og Kina.

Publisert 3. desember 2024

– USA investerer, Europa regulerer, sier Guenter.

Det var 9. september i år at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen fikk overrakt rapporten The future of EU competitiveness av tidligere sentralbanksjef i Europa, Mario Draghi. Rapporten dokumenterer at Europa henger etter både USA og Kina når det gjelder investeringer i innovasjon og teknologi, og at mange selskaper flytter fra europeiske land til USA – som dermed sanker de økonomiske gevinstene. Draghi-rapporten har et særlig fokus på hvordan Europa kan styrke sin globale posisjon i møte med økende konkurranse og geopolitiske utfordringer. Et klart råd er å fjerne hindringer for innovasjon, som for eksempel overdreven lovgivning og kompliserte regelverk.

Mellom 2008 og 2021 flyttet nesten 30 % av europeiske «enhjørninger» (oppstartsbedrifter verdsatt til over 1 milliard dollar) hovedkontorene sine utenlands, hovedsakelig til USA.

Topptungt Nordic Horizon-møte

Draghi-rapporten var et av hovedtemaene da Merck, LMI og Oslo Science City inviterte til kveldsmøte med flere paneldiskusjoner onsdag kveld. Peter Guenter var i Norge for å besøke sine norske ansatte og daglig leder i Norge, Taher Hassen, og var hovedgjesten på møtet. Han representerer 17 300 ansatte i det globale selskapet, som er verdens eldste kjemiske og farmasøytiske selskap. I panelet, som ble ledet av NHOs Idar Kreutzer, satt også LMI-direktør Leif Rune Skymoen, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartemtet Cathrine Lofthus og tidligere rektor ved UiO og Karolinska Institutet, professor Ole Petter Ottersen.

Paneldiskusjon om Europas fremtid, med fra venstre departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Cathrine Lofthus, administrerende direktør i LMI, Leif Rune Skymoen, CEO i Merck, Peter Guenter og professor og tidligere UiO- og Karolinska-rektor Ole Petter Ottersen.

Europa må ta fem store grep

Peter Guenter mener fire tiltak må til.

– For det første; Europa trenger en enhetlig innovasjonsstrategi. Vi har 27 medlemsstater – der Norge er en fetter. Alle har sin strategi og alle tror at de kan bli det neste Boston (USAs life science-hovedstad, journ. anm.). Men det kommer ikke til å skje. Vi kan ikke ha 27 biotek-klustere i Europa. Så klustere på tvers av landegrenser er en del av løsningen. Vi må mobilisere kapital, spesielt for å beholde små og mellomstore bedrifter her. Mange biotek-oppstartsselskaper flytter til Boston, og de kommer aldri tilbake. Og vi må sørge for at vi har en bro fra grunnforskning til translasjonsforskning og videre til kliniske studier, sier Guenter.

Det andre mener han handler om IP, altså intellectual property, eller «intellektuell eiendom». Det handler blant annet om retten til å eie sine egne ideer i form av patenter.

– IP er ryggraden i alle legemiddelselskap. Hvis IP eroderes, er det begynnelsen på slutten for industrien. Jeg må si det så tydelig som det. I det opprinnelige forslaget til EU Pharma Legislation, som kom ut under Van der Leyen og som fortsatt debatteres i EU, var det et forslag om å redusere Regulatory Data Protection (patenttiden, journ.anm.)

fra 8 til 6 år. Det var før hele narrativet om konkurransekraften i Europa oppsto. Vi regnet ut hvor mye denne endringen ville ha kostet i form av færre nye legemidler på markedet: det ville ført til 25 % færre innovative legemidler. Ikke bare ville det hatt store økonomiske konsekvenser, det ville også fått store konsekvenser for pasientene som trenger produktene våre. Heldigvis, takket være det nye narrativet, har EU-parlamentet faktisk endret denne erosjonen av IP, sa Guenter.

Det tredje han mener Europa må gjøre er å forenkle innovasjon.

– Det første jeg ville gjort hvis jeg var Ursula von der Leyen var å gravlege hele EU Pharma Legislation. Det heter seg at «USA innoverer, EU regulerer». Jeg sier ikke at vi ikke trenger regelverk, men det er viktig at vi finner en bedre balanse mellom innovasjon og reguleringer. Måten det gjøres på nå går virkelig ut over innovasjon. En rapport fra EFPIA som kommer snart, viser en oversikt over alle reguleringer som kommer vår vei, og hvordan disse påvirker oss. om hvordan alle reguleringer som kommer vår vei vil påvirke oss, som EU Pharma Legislation, Urban waste water trietment  directive, forbudet mot titanium oksid osv. Vi kan ikke fortsette slik. I Merck har vi en regel om at for hver nye regel eller SOP vi innfører, må vi fjerne en annen. Det ville kanskje være en god start for kommisjonen også, mener Guenter.

Den fjerde løsningen mener han allerede er godt i gang: European Health Data Space.

– European Health Data Space er en fantastisk mulighet. Vi har 450 millioner pasienter i EU, så hvis vi kunne digitalisere alle disse dataene på en enhetlig måte – ikke på 27 ulike måter – og samtidig finne den riktige balansen slik at man kan bruke dataene til forskning uten å gå på bekostning av personvern, er mye løst, mener han.

Ikke overraskende er tilgang til nye legemidler hans siste og viktigste punkt. Uten tilgang faller hele korthuset sammen.

– Hvis vi får til alle disse fire punktene, og vi klarer å utvikle gode, innovative medisiner for pasienter som trenger det, må vi samtidig sørge for at pasienter i Europa får tilgang til disse legemidlene. Dessverre har vi data som viser forsinket tilgang, og manglende tilgang. Prisene har så klart noe å si, men jeg må få minne om at når vi jobber med å utvikle 10 nye legemidler, vil 9 av dem feile. Fordi den menneskelige biologien er så komplisert og uforutsigbar. Hvis vi når mållinjen på dette ene, er det et lite mirakel. Men denne feilingen gjør legemiddelutvikling veldig kostbart. Det koster minst 2 milliarder euro å utvikle et nytt produkt. Så vi ha et visst prisnivå. Vi er en high risk – high reward-industri, og hvis vi ikke har adekvate marginer vil ingen investere i legemiddelindustrien.

– Så oppsummert: hvis vi kommer i mål med et nytt legemiddel vi sørge for at pasienter får tilgang til det – til en adekvat pris. Innovasjoner vil ikke skje i et land der det ikke er tilgang til frukten av innovasjonen, mener Peter Guenter.

Noen konkrete tall som viser innovasjonsgapet mellom Europa og USA og Kina:

  • Kun 4 av verdens 50 største teknologiselskaper er europeiske, og ingen er blant topp 10.
  • Det finnes ingen europeiske selskap med markedsverdi over 100 milliarder euro som er grunnlagt de siste 50 årene, mens alle seks amerikanske selskaper verdt over 1 billion euro er skapt i denne perioden
  • Investeringer i kunstig intelligens for 2024 er anslått til rundt 100 milliarder dollar i USA, som er 50 ganger mer enn i Europa (anslått til 2 milliarder dollar)
  • Globale venturekapitalinvesteringer i EU utgjør kun 5%, sammenlignet med 52% i USA og 40% i Kina
  • Mellom 2008 og 2021 flyttet nesten 30% av europeiske «enhjørninger» (oppstartsbedrifter verdsatt til over 1 milliard dollar) hovedkontorene sine utenlands, hovedsakelig til USA