Verdens AIDS-dag med viktige påminnelser

Kampen mot hiv/aids er langt fra over, selv om betydelige fremskritt er gjort. I Norge ser vi en økning i nye infeksjoner, og på verdensbasis er det en urovekkende ulikhet i tilgang til testing, behandling...

Publisert 2. desember 2024
Aids Awareness. World Aids Day concept. Red Ribbon. Vector illustration

Verdens aidsdag markeres hvert år 1. desember og ble etablert i 1988 av Verdens helseorganisasjon (WHO) og FN. Dagen skal benyttes til å øke bevisstheten om hiv/aids, minnes de som har mistet livet til sykdommen og for å vise støtte til de som lever med hiv. Samtidig er det naturlig å fremheve fremskritt innen forskning, behandling og forebygging, og å mobilisere ressurser for å bekjempe epidemien.

HIV og Aids i Verden

Ifølge UNAIDS’ siste rapport lever anslagsvis 38,4 millioner mennesker med hiv globalt (2022) og i 2022 var det estimert at 1,5 millioner nye personer ble rammet av sykdommen (1).

Sub-Sahara Afrika bærer fortsatt den største byrden av epidemien med over 60 % av de som lever med hiv bosatt i regionen. Selv om dødeligheten har falt dramatisk, takket være økt tilgang til antiretroviral behandling (ART), er det fortsatt et stort behov for forbedret tilgang til testing, behandling og forebygging i mange lav- og middelinntektsland. Ulik tilgang til helsetjenester, stigma og diskriminering utgjør betydelige barrierer for å effektivt bekjempe sykdommen. Globalt samarbeid, økt finansiering og en vedvarende innsats for å forbedre tilgangen til forebyggende tiltak, inkludert PrEP (pre-eksponeringsprofylakse), er avgjørende for å nå målet om en aids-fri generasjon.

Hiv og aids i Norge

Per i dag er det over 4.000 individer som lever med hiv i Norge. I løpet av det siste tiåret har omtrent 1.000 nye tilfeller blitt diagnostisert, noe som indikerer jevnt tilfang av nye smittetilfeller hvert år. Grunnet innvandring fra Europa har de nye tilfellene økt. I 2023 ble hele 332 nye tilfeller dokumentert, noe som markerer det høyeste årlige antallet siden overvåkingen startet i 1985.

Aldersgrupper

Norges økning i hiv-populasjonen over de siste 10 år er hovedsakelig innen aldersgruppen 40-64 år. Dette støtter en trend med stadig eldre hiv-pasienter. I aldersgruppen 0-39 år har antall nye diagnoser følgelig sunket og aldersgruppen 65+ har en relativt stabil populasjon. Fra 2009-2017 var den største gruppen nydiagnostiserte i aldersgruppen 0-39, mens dette fra 2018-2023 har skiftet til aldersgruppen 40-64.(2)

Dødelighet og behandling

I Norge er det lav dødelighetsrate som er direkte tilskrevet hiv. Av de HIV-positive i Norge er det kun 0,25% som dør av HIV sykdommen3). Denne lave dødelighetsraten skyldes i stor grad utstrakt behandlingsoppfølgning med effektiv antiretroviral terapi (ART) som håndterer viruset effektivt og bidrar til at pasienter lever lengre og har sunnere liv. HIV forblir likevel komplekst fordi sykdommen ofte fører til andre helsetilstander som kan være dødelige dersom de ikke behandles riktig.

Smitteoverføring og forebygging

De norske helsemyndighetene har gode forebyggende for å redusere smitte. Dette inkludert behandling av ca 4000 usmittede med pre-eksponeringsprofilakse (PrEP) for høyrisikogrupper (4), men også utbredt tilgjengelighet av kondomer og program for å unngå sprøytebytte blant narkomane.

Pålegg om meldeplikt til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), har også bidratt til reduksjon av smitte i Norge

Den primære smittemåten for hiv i Norge er seksuell kontakt (90 % av smittetilfellene), og i hovedsak gjelder dette menn som har sex med menn. I Verden total sett er det heteroseksuell kontakt som er smitteårsak, mens i vestlige land er det menn som har sex med menn [EF1] (5).

Det er en risiko på 30% for overføring av smitte fra ubehandlet mor til barn. Risikoen reduseres til under 1% ved at mor mottar antiviral behandling under svangerskap og amming og tilsvarende behandling av spebarnet (5).

Smitte ved blodoverføring forekommer praktisk talt ikke i Norge, og meget sjelden smitte ved tilfeldige åpne sår eller stikkskader.  Smitte forekommer blant personer som deler brukerutstyr for å sette rusmidler med sprøyter.   

Legemiddelselskapene gir gode fremtidsutsikter

Verdens aidsdag minner oss om at kampen mot hiv/aids langt fra er over, selv om betydelige fremskritt er gjort.

I Norge ser vi en økning i nye infeksjoner, spesielt blant menn som har sex med menn, og utfordringer med å nå ut til sårbare grupper som innvandrere. Globalt sett rammer epidemien fortsatt hardest i lav- og middelinntektsland, hvor stigma, diskriminering og begrensede ressurser er betydelige hindringer. Totalt gjør diagnostisering og behadling til at dette er en sykdom man lever med og i liten grad dør av.

Antiretroviral behandling har revolusjonert behandlingen og økt levealderen for de som lever med hiv i mange land, inkludert Norge, avdekker både norske og globale data. Det er fremdeles et gjenstående arbeid for på få likhet i tilgang til testing, behandling og forebygging.

Kilder: