Bente Jansen, administrerende direktør for Felleskatalogen AS, var en av flere foredragsholdere på konferansen i Helsinki, som samlet nærmere 150 nordiske og baltiske fageksperter innen bivirkningsovervåking (pharmacovigilance).
Prisvinnende e-helseinnovasjon
Og det er ikke overraskende at Jansen står på konferanseprogrammet. I 2022 vant nemlig Felleskatalogen og Helsebiblioteket pris for beste e-helseinnovasjon under EHiN-Awards, valgt blant 26 andre innovasjoner, for sitt bivirkningssøk.
– Søket vil bidra til økt kvalitet og redusert tidsbruk når allmennleger skal gjøre legemiddelgjennomgang for pasienter som bruker mange medisiner, sa Jansen fra scenen.
Bivirkningssøket ble utviklet for å enklere identifisere mulige bivirkninger fra en pasients legemidler. Allmennlege Alexander Wahl var drivkraften bak initiativet. Han erkjente behovet for et slikt verktøy i sin arbeidshverdag, og henvendte seg allerede i 2015 til Felleskatalogen.
Forenkler legehverdagen og øker pasientsikkerheten
I utviklingen av søket har Felleskatalogens farmasøyter opprettet mer enn 5 600 bivirkningstermer basert på den engelske versjonen av MedDRA.
– Vi har utarbeidet vår egen uoffisielle, norske MedDRA-versjon, og denne er tilgjengelig for legemiddelselskapene og kan brukes når de oversetter fra engelsk til norsk. Videre har vi knyttet bivirkningsbegrepene til Felleskatalogtekstene, og til slutt har vi også knyttet bivirkningsbegrepene til hverandre, slik at søket kan gi et bredere resultat, fortalte Jansen.
Omfattende brukertesting med leger, farmasøyter og sykepleiere viser betydelige tidsbesparelser og forbedret kvalitet i identifiseringen av bivirkninger.
En lege rapporterte at gjennomgangen av en pasients medisinliste tok 10 minutter med den tradisjonelle metoden, dvs. oppslag i hver enkelt Felleskatalogtekst, men bare 1,5 minutter med bivirkningssøket. Dermed ville den totale tidsbesparelsen på en arbeidsdag kunne være på hele 30-45 minutter.
Additional risk minimization measures (aRMM) og lokale tilpasninger
Programmet i Helsinki inkluderte også temaet additional risk minimization measures (aRMM) og hvilke tilpasninger som gjøres i de ulike nordisk-baltiske landene. Fokuset var på effektiv spredning av aRMM-materiale og vellykket kommunikasjon til helsepersonell. Legemiddelmyndighetene fra alle de nordisk-baltiske landene var representert, og André Luong, seniorrådgiver innenfor pharmacovigilance hos DMP, representerte Norge. Han redegjorde for planene om målrettet varsling og distribusjon via Kjernejournal, samt dagens løsning med distribusjon gjennom FEST og Felleskatalogen.
Les mer om programmet på Nordic-Baltic Conference in Pharmacovigilance 2024
Les mer:
Felleskatalogen tildelt EHiN Awards 2022
Felleskatalogen lanserer bivirkningssøk