LMI har tidligere etterlyst en tverrdepartemental og helhetlig handlingsplan for utnyttelse av alle typer helsedata, som plasserer tydelig ansvar og sikrer fremdrift. Et forbilde her er Storbritannia som i 2022 la frem en «Data Saves Lives»-strategi som skulle sikre at landet kan bruke helsedata til å skape verdier for alle deler av helse- og omsorgssektoren, fra pasienter og brukere til helsepersonell og forskere. Den britiske strategien inneholder over 100 konkrete og tidsbestemte forpliktelser og er fulgt opp med milliardinvesteringer.
LMIs helsedatagruppe, som består av 11 firmaer, har i tillegg til en handlingsplan etterlyst involvering og investering.
Handlingsplan?
Mye er gjort i Norge allerede, blant annet har ventetiden på tilgang til data gått ned fra 12-15 måneder til 6-12 måneder det siste året, men det er langt igjen. Under et møte LMI, Kreftforeningen og HelseOmsorg21-rådet arrangerte under Arendalsuka minnet LMI-direktør Leif Rune Skymoen de to politikerne Tone Trøen (H) og Even Røed (Ap) på ønsket om en egen handlingsplan.
– Det er gjort et veldig godt grunnarbeid tidligere, så vi trenger ikke å sette i gang all verdens utredninger som tar tid. Vi har et stort kunnskapsgrunnlag vi må huske å bruke nå. Jeg er glad for å se at ventetiden på tilgang til data går ned, siden det er et svært viktig konkurranseparameter, og jeg er enig med Per Morten Sandset ved UiO om at vi på kort sikt kan gjøre noe med lovverket, og at det bør sette av litt penger på statsbudsjettet slik at man kommer i gang. I forbindelse med livsvitenskapskonferansen tidligere i år trakk også Boston Consulting Group frem behovet for tydelige mål og tiltak for å løfte helsedatafeltet i Norge. I tillegg er det den nevnte handlingsplanen vi mangler. Den må vi få på plass, og det kan vi gjøre fort, sa Skymoen.
Tone Trøen, som over tid har engasjert seg i helsedatafeltet, er positiv.
– Jeg er enig med Leif Rune Skymoen, det må defineres nasjonale mål, tydelige prioriteringer og virkemidler. Dette må inn i en plan. Da vil også næringen, akademia og alle de som er avhengig av å se dette, vite at det ligger i et løp. Så er det så klart avhengig av bevilgninger, men man må ikke vente for lenge, man må ta i bruk de mulighetene Per Morten Sandset har snakket om så fort som mulig, og så må man bygge på, sa Trøen.
Even Røed representerte den sittende regjeringen i debatten, men heller ikke han var negativ til en handlingsplan.
– Jeg pleier å få kritikk, jeg, for å sette i gang med handlingsplaner og sånn, så det er hyggelig at du vil ha en til. Det er sikkert ingen dum ide, og det er fornuftig å legge en plan som gjør at vi alle har en formening om hvor vi går hen. Så snakker vi litt som om det ikke finnes et veikart for helsenæring her, som jo i stor grad er en form for handlingsplan og som viser retning på en del. Men jeg er enig i at på akkurat dette konkrete området er flere ting man kan ta tak i. Dette er et av områdene som har blitt prioritert og vi kommer til å prioriterere å ta det et steg videre. Det gleder jeg meg til å ta fatt på, sa Røed.
Involvering og tillit?
– Vi i industrien har en bred tilnærming til helsedata, og alt vi er opptatt av på det området vil også være nyttig for helsetjenesten, sa Hege Edvardsen i GSK, som også sitter i LMIs innovasjonsutvalg. Både Per Morten Sandset, leder av HelseOmsorg21-rådet og viserektor ved Universitetet i Oslo, og Helge Røsjø, Forsknings og innovasjonsdirektør ved Akershus universitetssykehus kunne bekrefte at samarbeidet med næringen er svært viktig på helsedatafeltet.
– Helsedata er gjennomgående for alt samarbeidet vi har med legemiddelindustrien. Både innenfor kliniske studier, men også i økende grad på andre områder. For eksempel følger Real World Data introduksjonen av legemidler i klinisk praksis, og det gjør vi i økende grad i samarbeid med industrien – et samarbeid vi er veldig takknemlige for, sa Røsjø.
Tone Trøen sier det vil være naturlig gå høre hva industriens behov er, spesielt nå som det er besluttet at Norge skal satse på helsenæringen.
Både i Norge og internasjonalt tas det sakte men sikkert grep for samarbeid og involvering.
Ved Ahus har de blant annet bygget et datavarehus (Akershus Clinical Research Center (ACR), som gjør at de raskere kan trekke ut data fra flere datakilder.
– Det er som med oljen: det hjelper ikke at du har olje på 100 meters dyp ute i Nordsjøen. Du må ha systemer for å hente den opp, raffinere den og tilby den til kundene på en god måte. Vi jobber altså med å tilby datasettene våre sånn at de er mest mulig tilgjengelig for forskning, sa Røsjø.
På EU-nivå satses det i form av blant annet EU Health Data Space, et slags datautvekslingsmiljø – en felles plattform for datadeling.
Når det gjelder personvern er det viktig å finne balansen mellom personvernprinsipper og behovet for å utnytte helsedataene til sitt fulle potensial.
Det må være lett å dele data for de som ønsker det, det må være mulig å reservere seg for de som ønsker det, og det må gis nok informasjon om hva dataene brukes til, og på hvilken måte, mener Susanne Lie, fagdirektør for jus i Datatilsynet.
– Det norske regelverket legger til rette for å bruke helsedata til forskning, så rettslig sett skal det ikke være noen hindre for god forskning. Men det er et komplekst regelverk og dataene er hos flere ulike kilder, så det er mange skal forstå seg på de samme reglene. På registersiden har man samlet tilgang til data hos Helsedataservice, men også her er det mange aktører og jeg forstår at det kan oppleves som en barriere, sa Lie.
Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, sier det også er viktig å tenke den andre veien.
– Man kan få et inntrykk av at det aller viktigste er å passe på personvernet, og det er jo veldig viktig. Men det er også mange pasienter som ønsker å dele dataene sine, men som finner det vanskelig å få til. Så kunne man diskutert løsninger som ligner på donorkort – der pasienten og borgeren selv kan si noe om hvor villige de er til å dele hva?, spurte Ross.
Lie i Datatilsynet sier det er mange fagdisipliner som skal involveres for at dette skal gå knirkefritt.
– Helseforvaltningen har gjort noe, ved at Helsedataservice er opprettet. Nå ble det ikke noe av Helseanalyseplattformen, men noe av dette vil løses med sikre analyserom i European Health Data Space. Det er et godt personvernvennlig tiltak, tenker vi. I tillegg jobbes det godt fra både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, og vi stiller oss gjerne til disposisjon, sa Lie.
Både Hege Edvardsen og Leif Rune Skymoen minnet om at industrien er en stor aktør innenfor medisinsk forskning, som bidrar med mye nyttig kunnskap. Alle er like opptatt av å overholde lover og regler, og alt industrien foretar seg er godkjent av etiske komiteer.
– Vi er legitime forskningsaktører med stor fagkompentase som ønsker å bringe ressurser til Norge for å utvikle norsk helsetjeneste, sa Edvardsen.
– – Det handler om tillit. Det dummeste vi gjør er å ta noen snarveier. Vi må sørge for å ivareta den tililten, for det er den som gjør at vi får tilgang til data. Får vi ikke det, er vi like langt, sa Skymoen.
Investering?
Norge har allerede investert noe i helsedata, blant annet med etableringen av Helseanalyseplattformen og Helsedataprogrammet (begge er nå lagt ned). Helsedataservice er imidlertid oppe og går: en nasjonal tjeneste for tilgjengeliggjøring av helsedata fra norske helseregistre. Men både Storbritannia, Finland, Nederland og Danmark har likevel kommet lengre.
– Helsedataprogrammet satset egentlig bare på de nasjonale helseregistrene, men nå skal vi ha med alle kvalitetsregistrene, biobankene, real world data og bilde-data, som genererer enorme datasett. Så utfordringene fremover vil være store og kreve investeringer også i infrastruktur. Det er ikke fullkomment i Finland heller, men de har kommet et stykke lengre enn oss og er blant annet mer attraktive for næringslivet enn Norge fordi de får lettere tilgang til helsedata. Det er også en kommersiell side ved dette som kunne vært utnyttet på en bedre måte. HelseOmsorg21-rådet har sendt brev til departementet om at de må jobbe sammen og bevilge penger, så jeg er veldig spent på å se hva som skjer på statsbudsjettet til høsten, sa UiO-viserektor Sandset.
– Vi er fasinert over det de har fått til i Finland. De bestemte seg for at dette skulle være et fortrinn som skulle bygge industri, arbeidsplasser, verdier, men også skape gode helsetjenester. Og for Even og meg som jobber mest med helse og mindre med næringspolitikk, er det kanskje det som er vårt viktigste anliggende, at norske pasienter skal få tilgang til kliniske studier, innovasjon gjennom nettopp dette. Så handler det om prioriteringer, men spørsmålet er hvor lenge vi har råd til å la være. Vi må snakke om hva vi går glipp av og hva vi taper på ikke å gjøre grunnleggende investeringer nå, sa Trøen.
Røed minner om at de er godt i gang, blant annet ved at de nasjonale registrene er samlet, Helsedataservice er etablert og det gjøres et arbeid for å gjennomgå helseforskningsloven.
– Så jeg mener vi er godt i gang. Og så har vi akkurat den samme ambisjonen: dette ønsker vi, og vi ønsker fart på det. Hvorfor ønsker vi det? Jo, fordi vi kan løse noen problemer vi har i helsetjenesten, og så kan vi tjene penger på det samtidig, og det er jo en ganske god ide.
Tre eksempler på hva legemiddelindustrien bruker helsedata til:
Viktig kunnskap om melanom takket være offentlig-privat helsedataprosjekt
Helsedata har gitt oss mer kunnskap om psoriasisbehandling i Norge