Tidligere i år lanserte regjeringen en ny eksportsatsing på helse med tiltak for å styrke den norske helsenæringen. Satsingen er en del av regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer»», hvor myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet forener krefter. Målet er å øke eksportinntektene fra 22 milliarder kroner i 2021 til 50 milliarder kroner i 2030.
– Målet om å doble eksportinntektene fra helse er et hårete mål, men vi starter ikke på scratch, sa Håkon Haugli under lanseringen av satsingen hos Innovasjon Norge 12. juni.
Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Vegard Grøslie Wennesland (Ap), var også med på å sparke satsingen i gang, og i sitt innlegg la han vekt på at det internasjonale helsemarkedet er stort og at vil fortsette å vokse.
– Gjør vi ting riktig kan vi ta en større andel av dette markedet og øke eksporten i framtida, sa Grøslie Wennesland.
Økt produksjonskapasitet og økt vertskapsattraktivitet
Leif Rune Skymoen, direktør i LMI, deltok i panelsamtalen i forbindelse med lanseringen av eksportsatsingen. Panelet diskuterte hva som skal til for å lykkes, og her løftet Skymoen opp økt produksjonskapasitet og økt vertskapsattraktivitet.
– Det er viktig at vi klarer å eksportere produkter som er utviklet i Norge. Har vi hele verdikjeden i Norge, ja da vil vi få hele verdiskapningen også, sa Skymoen, som også nevnte viktigheten av promotering.
– Vi må ikke være sjenerte nordmenn, da vinner vi ikke fram i den tøffe konkurransen internasjonalt.
Panelet ble av moderator Hanne Mette Kristensen fra The Life Science Cluster utfordret på hvor de største flaskehalsene finnes. I sitt svar understreket Skymoen at satsingen er en fin anledning til å gå gjennom hvor godt virkemiddelapparatet treffer på det vi ønsker å oppnå.
– For å lykkes med å skape vekst og bygge en helhetlig industrikjede må vi se på hvordan vi kan hjelpe både de små og de store selskapene. Ikke alle virkemidlene treffer like bra på å styrke den industrialiseringen som trengs for å beholde verdiskapningen i Norge.
Skymoen løftet blant annet også fram våre to naboland med store stiftelser og selskaps-lokomotiv i helseindustrien, som sikrer investeringer og vekst i henholdsvis dansk og svensk farmasøytisk produksjon.
– Det har vi ikke i Norge. Derfor trenger vi en framoverlent stat som kan hjelpe oss med risikoavlastning. Tilgang til kapital er avgjørende for å få til denne satsingen, og det å legge til rette for at internasjonal industri ønsker å investere er avgjørende. Dynamikken med de internasjonale aktørene blir bedre dersom Norge er ansett som et marked som setter pris på og tar i bruk innovasjon, la Skymoen til.
De store må få økt konkurransekraft
GE Healthcare står alene for 2 prosent av norsk fastlandeksport. Administrerende direktør Cathrine Thomassen var i sitt innlegg tydelig på at hun heier på satsingen som er et viktig verktøy for å utnytte potensialet som ligger i helseindustreien. Hun tok i tillegg på seg «utestemmen» for å være sikker på at alle hørte når industrien er tydelig på at det som er aller viktigst for å øke eksporten er forutsigbare og langsiktige rammevilkår.
– Det trengs bedre virkemidler for å investere i produksjon i Norge. Vi sakker akterut sammenliknet med våre søsterfabrikker i Kina og Irland, sa Thomassen.