Visste du at norsk legemiddelindustri har historie helt tilbake til 1874? At norske forskere nesten fikk nobelprisen for sin forskning på vitaminer? Eller at Nycomed var den største kunden til Christiania spikerfabrikk, siden de produserte Globoid som ble pakket i metallbokser?
Men var vitaminforskningen et blindspor? Hvorfor ble så mange bedrifter solgt ut av Norge? Burde vi gjort som Danmark og etablert selskaper som stiftelser? Og ikke minst: vil regjeringens eksportsatsing redde fremtiden for norsk legemiddelproduksjon?
Det var et vidt spenn både i tid og tema under Produksjonsdagen 2024, som Norges Farmaceutiske Forening og LMI arrangerte i forrige uke.
Første del av dagen var viet industrihistorien.
Knut Sogner dro industrihistorien fra 150 år tilbake og frem til i dag, og kastet dessuten noen brannfakler. Per Thoresen fortalte historien om Nycomed og Curida (50 år), og Jan Børge Jakobsen fortalte historien om Algeta og Bayer (10 år). Cathrine Thomassen kunne berolige med at GE Healthcare (tidligere Nycomed) – et av de store lokomotivene i helseindustrien – satser videre i Norge og med det bidrar til landets eksportinntekter. Alle tre har lange karrierer i norsk legemiddelindustri, og har vært med på å forme historien.
Helge Børslid i Medistim (40 år) snakket – i likhet med blant annet Leif Rune Skymoen i LMI – om hva som skal til for at industrien skal overleve i Norge i fremtiden.
Regjeringens eksportsatsing var tema for siste del av produksjonsdagen. Er dette redningen for produksjonsbedriftenes fremtid?
– Vi er ikke alltid blitt heiet på som industri i Norge. Nå handler det om å omsette dette til noe som faktisk gjør en forskjell for selskapene som sitter her, sånn at de kan bygge industri. Det handler mye om få et skatteregime som fremmer investeringer, og fremme dem som tar sjanser. Vi må fjerne regulatoriske og byråkratiske hindringer, og få til risikoavlastning for de som ønsker investere, sa LMI-direktør Leif Rune Skymoen.
Cathrine Thomassen i GE Healhcare fortalte at de satser i Norge på tross av manglende konkurransefortrinn.
– Vi hadde billig strøm. Det var det ene konkurransefortrinnet vi hadde… I tillegg konkurrerer vi med våre søsterbedrifter i Irland, med den skattepolitikken de har der, og med Shanghai, med de lønningene de har der. Så det er ikke de beste rammevilkårene. I tillegg gir det å stå utenfor EU oss noen utfordringer. Så det er ikke like rammevilkår og rammebetingelser for oss som for søsterbedriftene våre. Men jeg heier på eksportsatsingen, selv om det trengs mye mer muskler for de store bedriftene for å tiltrekke seg investeringer. Eksporten fra helseindustrien i dag er på 22 milliarder kroner, og det hårete målet i eksportsatsingen er å øke dette til 50 milliarder kroner i 2030. Da vil vi være med, sa Thomassen.
Kathrine Myhre, nestleder i Nasjonalt eksportråd, minnet om at eksportsatsingen er en hoppkant – et viktig steg i riktig retning. Det er Innovasjon Norge som har fått i oppdrag å operasjonalisere eksportsatsingen, og kick off for dette er 12. juni.
– Det som gjør Minneapolis-området i USA til medtek-hub nr. 1 i verden, det er produksjonen. Det er det de fleste innen helseindustri der faktisk jobber med. Så det å heie på produksjon, og få enda mer produksjon i Norge – med høy profesjonalitet – er en kjempeviktig drivkraft for å ytterligere utvikle hele næringen, sa Myhre.
MedWatch: Eksportsatsing: Ønsker støtteordninger også til lønnsomme bedrifter
Farmatid: Er eierne i norsk legemiddelindustri for kåte på å selge?
