Det viser beregninger Menon Economics har gjort, på oppdrag fra BioArctic og Eisai.
Det forskes mye på behandling som kan bremse utviklingen av Alzheimers sykdom, såkalt sykdomsmodifiserende behandling (SMB).
– Noe å rope hurra for
Dag Årsland, overlege og forskningsleder ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM), mener det er all grunn til å rope hurra for utviklingen på feltet.
– De av oss som har vært med lenge, føler at det nå er en ketchupeffekt både på diagnostikk og behandling, det er veldig spennende å være med på. Vi har lenge visst at vi en dag skulle få sykdomsmodifiserende behandlinger, og nå har vi endelig kommet dit. Siden 1995 har legemiddelindustrien brukt 42,5 milliarder dollar på forskning på nye Alzheimer-legemidler, med en failure-rate på 99.6 %, så jeg er glad for at det nå endelig skjer et gjennombrudd klinisk. De mest aktuelle SMB-medikamentene er donamemab og lecanemab, forteller han.
Ingen kur, men en god brems
Han understreker at det fortsatt ikke er snakk om en kur, men om å bremse sykdomsutviklingen.
– Folk blir ikke friske, medisinen stopper ikke sykdomsprosessen, men den bremser den med 25 %. Er det noe å rope hurra for, undrer noen. Ja, alternativet er ingenting, så det er absolutt noe å rope hurra for etter mitt syn, sier Årsland.
Samtidig gjør risikoen for bivirkninger og medfølgende behov for hyppige MR-undersøkelser at behandlingen vil kreve mye av helsetjenesten.
– En innføring vil føre til store endringer for samfunnet
Lecanemab er godkjent i USA, Kina og Japan, men foreløpig ikke i Europa. Menon Economics skriver i sin rapport at en eventuell innføring av SMB i Norge vil få positive ringvirkninger.
«Dersom en sykdomsmodifiserende behandling (SMB) blir tilgjengelig, vil det kunne føre til store endringer for samfunnet. For pasientene kunne dette betydd en forbedring i livskvalitet og en forlengelse av livet. For helsevesenet ville belastningen blitt redusert, særlig gjennom et redusert omsorgsbehov. For å vurdere effektene av å introdusere en SMB, har vi laget en prediksjonsmodell. Vår prediksjonsmodell baseres på innføring av en SMB som bremser utviklingen av Alzheimers sykdom for personer med mild kognitiv svikt. Dette gjør at færre kommer inn i de mer alvorlige stadiene av sykdommen.», skriver Menon.
Denne metoden beregner at en gjennomsnittlig årlig kostnadsbesparelse ved innføring av en sykdomsmodifiserende behandling vil være på 4,2 milliarder kroner frem mot 2060. Dette er forutsatt at behandlingen bremser utviklingen av sykdommen med 25 % årlig livet ut.
De største kostnadsbesparelsene er knyttet til at færre får behov for sykehjemsplass når sykdommen bremses, og Menon anslår denne innsparelsen til i gjennomsnitt 2,4 milliarder kroner årlig.
– Det er viktig å påpeke at vi ikke har inkludert kostnader for den sykdomsmodifiserende behandlingen eller monitorering i beregningene. Dette begrunnes med at formålet her er å isolere effekten og kostnadsvridningen av en hypotetisk SMB, uavhengig av type behandling og kostnad, skriver Menon.
Tidlig diagnostikk viktig
De understreker også at for at man i Norge skal kunne nyttiggjøre seg av en eventuell fremtidig sykdomsmodifiserende behandling av Alzheimers sykdom, må dagens demensutredning styrkes. I dag er kun halvparten av de med demens diagnostisert med sykdommen, enda færre får en spesifikk demensdiagnose, og mange diagnostiseres sent i sykdomsforløpet.
For å diagnostisere Alzheimers sykdom tidlig, må man undersøke forekomsten av biomarkører.
I dag gjøres dette ved å ta prøver av ryggmargsvæske (CSF) tatt med spinalpunksjon. Dette er kostbart og tidkrevende, og invasivt for personen som undersøkes. Det er forventet at man snart skal kunne finne biomarkørene med blodprøve, noe som vil gjøre diagnostiseringen både enklere, mindre kostbar og mindre invasiv.
– Vi har i vår prediksjonsmodell lagt til grunn at alle med mild kognitiv svikt vil motta behandling fra år 2025. Hvis vi antar at kun halvparten av disse får diagnose og bremser sykdomsutviklingen med en 25 % effekt, reduseres samfunnsbesparelsene til 2,1 fra 4,2 milliarder i gjennomsnitt årlig, skriver Menon.
Les hele rapporten «Verdien av behandling av Alzheimers sykdom»
Basert på norske prevalenstall anslår Menon at rundt 64 000 personer har Alzheimers sykdom i Norge i dag. I tillegg har rundt 20 000 personer mild kognitiv svikt forårsaket av denne demenssykdommen. Disse tallene vil trolig dobles frem mot 2060, siden vi blir stadig flere eldre.
De samfunnsøkonomiske kostnadene utgjør anslagsvis 124 milliarder kroner i 2024, ifølge Menons beregninger. Sykdomsbyrden, kostnaden av tapt livskvalitet og tidlig død utgjør over 50 % av kostnadene (67 milliarder kroner). Helse- og omsorgstjenestekostnadene utgjør 30 % av kostnadene (37 milliarder kroner) og kommunehelsetjenesten bærer 90 % av disse. I tillegg kommer pårørendeinnsatsen – den uformelle pleien og annet ulønnet arbeid som pårørende til personer med Alzheimers sykdom yter. Dette koster samfunnet i overkant av 11 milliarder kroner i 2024, og utgjør dermed 11 % av de totale samfunnsøkonomiske kostnadene.
Menon har også tidligere utredet de samfunnsøkonomiske kostnadene for Alzheimers sykdom, som i 2020 ble estimert til 62 milliarder kroner. De skriver at økningen i kostnader fra 2020 til 2024 i all hovedsak kan forklares av at de i denne rapporten har inkludert personer med mild kognitiv svikt, noe som gjør at den totale forekomsten de legger til grunn er betydelig høyere enn i 2020. For det andre har Direktoratet for økonomistyring (DFØ) siden 2020 oppdatert verdien av et statistisk liv, som følge av økt BNP per innbygger og økt konsumprisindeks. Dette får direkte konsekvenser for sykdomsbyrden. Til sammen bidrar disse endringene til at anslaget på samfunnskostnadene for Alzheimers sykdom øker betydelig fra 2020 til 2024, skriver Menon.