Helse og -omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk i dag overlevert rapportene fra de tre ekspertgruppene som ble satt ned for å gi et kunnskapsgrunnlag for regjeringens arbeid med ny prioriteringsmelding for heletjenesten, som skal legges fram i 2025. Ekspertgruppenes har hatt i oppdrag å se på de tre områdene åpenhet, tilgang og analyseperspektiv i prioriteringer.
– Prioritering i helsetjenesten er en diskusjon som angår oss alle. Nå ønsker vi en opplyst og åpen debatt. Det vil være et viktig bidrag i arbeidet med meldingen som kommer neste år, sa helse- og omsorgsminister Kjerkol og takket ekspertgruppene for arbeidet.
Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet og ekspertgruppenes rapporter
– Ekspertgruppene har hatt brede mandat, og det ser ut som om de har levert et svært godt arbeid til regjeringen. Nå skal vi lese anbefalingene og forberede et grundig høringssvar, sier Leif Rune Skymoen.
Behov for en ny prioriteringsmelding
LIM har gitt innspill både til mandatene for ekspertgruppene og til selve arbeidet i gruppene. De tre gruppene har tatt for seg svært viktig tema for LMI.
– En god og bred høring er viktig for at prioriteringsmeldingen skal tak i de utfordringene vi ser med systemet i dag. Den medisinske og teknologiske utviklingen har vært formidabel siden forrige prioriteringsmelding ble lagt fram for åtte år siden. Det sier seg selv at det er behov noen endringer for at systemet sikrer fortsatt god prioritering, sier Skymoen.
Anbefaler samfunnsperspektivet som sekundæranalyse
Ekspertgruppen som har sett på samfunnsperspektiv anbefaler at det kan legges til en sekundæranalyse med samfunnsperspektiv der det er relevant. Samfunnsperspektivet som en del av prioriteringen i helsetjenesten har vært for lite belyst, noe også ekspertgruppen la vekt på – og oppfordret helseministeren til å stå i diskusjonen framover.
– Vi er positive til at ekspertgruppen har anbefalt å ta inn samfunnsperspektivet som en såkalt sekundæranalyse i prioriteringen der det er relevant. Derimot merker vi oss at ekspertgruppen anbefaler å gå bort fra et utvidet helsetjenesteperspektiv i primæranalysene. Det kan bli for snevert, sier Skymoen.
– Samfunnsperspektivet vil bidra til å løse en av de største samfunnsutfordringene vi står foran. Det er politisk uansvarlig å ikke vurdere samfunnsnytten i en tid der stadig færre arbeidstakere skal betale for velferden til stadig flere. Ekspertgruppen løftet i tillegg fram at det finnes andre verdier enn produksjonstap, og at uformell omsorg også bør vektlegges, sier Leif Rune Skymoen.
LMI har gitt et helt konkret forslag til hvordan prioriteringssystemet kan bidra til at flere kommer i jobb – og samtidig veie opp for de som blir nedprioritert. Det er mulig ved å gi den økte gevinsten ved at flere er i jobb tilbake til helsebudsjettene.
Mer åpenhet om beslutningene
LMI opplever at det er behov for større åpenhet i beslutningsprosessene. Med lukkede prosesser er det vanskelig å få tillit til både prioriteringene og beslutningene. Det gjelder for leverandørene som opplever en uforutsigbar prosess, og det gjelder for pasienter som ikke får en medisin de trenger.
– Det ser ut som om de behovene LMI har pekt på for mer åpenhet i beslutningsprosessene svares godt ut av ekspertgruppen, som for eksempel ved uenighet ved usikkerhet. Ekspertgruppen har også foreslått en bredere medvirkning fra klinikere og pasienter. Det kan være en god måte å gi åpenhet om prosessene på, sier Skymoen.
LMIs innspill til ekspertgruppes arbeid
Perspektiv
Gruppen har vurdert om dagens helsetjenesteperspektiv fortsatt bør legges til grunn for prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene, eller om et bredt samfunnsperspektiv – eller elementer av dette – bør legges til grunn. Gruppen ble ledet av Hans Olav Melberg,
LMI har gitt følgende innspill:
- Det er viktig at prioriteringskriteriene for helsesektoren utformes slik at de svarer ut fremtidsutfordringene som flere ekspertgrupper og stortingsmeldinger har pekt på.
- Det bør være konsistens både innad i sektoren og mellom ulike sektorer, av hva som inkluderes av nytte og ressursbruk ved beslutning om gjennomføring av tiltak.
- Samfunnsperspektivet må belyses i vurderingene som gjøres om nye tiltak skal innføres i helsesektoren. Inklusjon av samfunnsperspektivet gir beslutningstakerne et mer helhetlig beslutningsgrunnlag. Det vil være opp til beslutningstakerne å vurdere om det skal hensyntas eller ikke i hvert enkelt tilfelle.
- LMI mener derfor at ekspertgruppen som skal utrede konsekvensene av endring i perspektiv også bør vurdere hvordan dette vil påvirke alternativkostnaden.
Se hele LMIs innspill til perspektiv-ekspertgruppen her
Tilgang
Ekspertgruppen, som så på tilgang, vurderte flere problemstillinger, blant annet hvordan den medisinske utviklingen, herunder persontilpasset medisin vil påvirke nasjonale prioriteringsbeslutninger på gruppenivå vs. individnivå, forholdet mellom utprøvende og etablert behandling, og om det er behov for unntaksordning når metode er besluttet ikke innført. Ekspertgruppen ble ledes av Jan Frich, lege og professor ved UiO og administrerende direktør ved Diakonhjemmet sykehus.
Oppsummert har LMI følgende forslag til tiltak:
- Dagens negative vekting av usikkerhet i prioriteringsmeldingen bør fjernes.
- En ny prioriteringsmelding bør i større grad sette retning for hvilke prinsipper som skal legges til grunn for håndtering av usikkerhet i helseøkonomiske analyser, og disse bør harmoniseres med faglige prinsipper og generelle offentlige føringer for forvaltningen.
- Det bør i helseøkonomiske analyser beregnes forventningsrette estimater for kostnadseffektivitet, og de bør gjøres anslag på opsjonsverdien av å innhente mer informasjon i henhold til generelle økonomifaglige beregningsprinsipper gjeldende for andre samfunnssektorer.
- LMI mener det det ikke finnes sektorspesifikke grunner til å avvike fra disse. Bruk av forventningsrette estimater vil også være et bedre utgangspunkt for å etablere IKER for legemidler med stor datausikkerhet.
- Alternative prisavtaler må i større grad bli et anvendt verktøy for å kunne tilgjengeliggjøre ny behandling for pasienter i tilfeller hvor beslutningsusikkerheten er stor.
- LMI mener at overnevnte tiltak vil redusere behovet for unntak. Likevel vil det alltid være situasjoner hvor det er et behov for kliniker å gjøre individuelle unntak, selv om legemiddelet er besluttet ikke innført på gruppenivå for hele eller deler av indikasjonen.
- LMI mener derfor at det bør etableres unntaksordning for legemidler som er besluttet ikke innført for systemet Nye metoder på lik linje som det er for legemidler finansiert over Folketrygden for å harmonisere systemene og sikre likebehandling av pasienter uavhengig av hvilket system som legemiddelet finansieres over.
Se LMIs innspill til tilgang-ekspertgruppen her
Åpenhet
Ekspertgruppen som har vurder åpenhet og prioriteringer har blant annet utrede disse problemstillingene:
Problemstillinger knyttet til økt åpenhet om norske myndigheters betalingsvilje samt åpenhet om priser og prisdannelse, herunder oversikt over utviklingskostnader. Utredningen bør se hen til initiativer for internasjonalt samarbeid innen området, samt praksis og erfaringer fra andre land Om åpenhet og transparens i vurderings- og beslutningsprosesser i Systemet for Nye metoder og innen folketrygdområdet ytterligere kan styrkes innenfor gjeldende regelverk, også mht. effektiv kommunikasjon rundt beslutningene om prioritering. Ekspertgruppen ble ledet av Ingrid Miljeteig, lege og professor ved UiB og leder i klinisk etikkomité, Helse Bergen HF.
LMI har spilt inn følgende forslag til tiltak:
- Sikre åpenhet og transparens i hele vurderings- og beslutningsprosessen.
- Tilrettelegging for bedre transparens og åpenhet i klinikermedvirkning.
- Tilrettelegge for økt transparens i håndtering av usikkerhet i beslutningsgrunnlaget.
- Tilrettelegge for økt transparens innenfor Folketrygden.