– Det tas prioriteringsavgjørelser i helsetjenesten hver dag og disse må tas på en rettferdig måte. Vi må videreutvikle prioritering i tråd med utvikling innen medisin og teknologi, og en ny melding skal bidra til åpenhet og etterprøvbarhet, sa Ingvild Kjerkol under møtet om prioritering av helsepersonell og innføring av helseteknologi.
Helse- og omsorgsministeren la vekt på at prinsippene må være legitime og forstås av ledere i helse- og omsorgstjenesten, av klinkerne og av beslutningstakerne på alle nivå. Regjeringen legger fram ny prioriteringsmelding for Stortinget i 2025.
Effekt på helsepersonell må være selvstendig prioriteringskriterium
Helsepersonellkommisjonens konklusjon var entydig. Det er ikke mulig å bemanne seg ut av utfordringene i helsetjenesten. En ny prioriteringsmelding må derfor legge til rette for investeringer i ny teknologi og behandlinger som kan redusere belastningen i både primær- og spesialisthelsetjenesten. LMI mener at effekt på personellressurser bør være et selvstendig prioriteringskriterium.
Prioriteringskriteriene må brukes på alle metoder
Systemet for Nye metoder skal vurdere innføring av alle metoder. Siden det ble opprettet har 80 prosent av sakene vært legemidler. Legemiddelkostnadene utgjør imidlertid bare om lag seks prosent av spesialisthelsetjenestens kostnader. Det er et misforhold mellom hvor stor kapasitet som brukes på å vurdere innføringen av legemidler sammenliknet med hvor stor andel av helsebudsjettene det faktisk påvirker.
Helse- og omsorgsdepartementet bør derfor sikre at kriterier for innføring av metoder ikke bare gjelder for legemidler, sa Bryne i sitt innspill til helseministeren.
Må sikre innføring av ny teknologi
I dag avgjør den såkalte terskelverdien for et godt leveår myndighetenes betalingsvillighet for nye behandlinger. Denne ble satt til 275 000 kroner i 2015 i forbindelse med forrige melding. Flere har uttalt at det var stor usikkerhet ved terskelverdien og at den burde utredes videre. Verdien skulle være til illustrasjonsformål og ikke en konkret grense for betalingsvilligheten. Industrien opplever derimot at beslutningstakerne benytter seg av nettopp konkrete grenser.
– En terskelverdi med stor usikkerhet og som ikke er prisjustert siden 2015 kan ikke være avgjørende for innføring av nye behandlinger. Med dagens praksis fungerer ikke terskelverdien som en målestokk for god prioritering, sa Bryne som ba om at verdien justeres årlig, og om at det utarbeides et nytt kunnskapsgrunnlag for en velbegrunnet politisk beslutning.
Ekspertgrupper gir anbefalinger
Regjeringen har satt ned tre ekspertgrupper for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag i arbeidet med ny prioriteringsmelding. De tre gruppen har fått i mandat å se på åpenhet, tilgang og analyseperspektiv i prioriteringer. Ekspertgruppenes anbefalinger blir sendt på høring våren 2024.
Les LMIs innspill til ekspertgruppene
Meldingen skal, i tråd med Hurdalsplattformen, blant annet vurdere persontilpasset medisin og sikre åpenhet og etterprøvbarhet om prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten og forventes fralagt for Stortinget i 2025.