– Det har vært veldig tilfredsstillende å jobbe med en liten idé, følge den kliniske utviklingen, jobbe med klinikerne, være nær dataene. Vi kjente nesten hver pasient i starten. For så å komme til slutten og se at du klarer det. Den 5. juni 2011, da sikkerhetskomitéen på ASCO sa at vi hadde nådd endepunktene… Jeg skjelver fortsatt når jeg snakker om det, sa en rørt Ramdahl fra scenen.
Solid faglig markering av jubileet
10-årsjubileet ble markert med en stor faglig konferanse og fullsatt sal i Kaare Norums auditorium i Oslo Cancer Clusters Innovasjonspark onsdag. Til stede var både nåværende direktør, tidligere direktør, Bayers globale forskningssjef, hovedutprøvere, onkologer, LMI-direktør og – ikke minst – «oppfinnerne» av Xofigo, Øyvind Bruland og Roy Larsen.
På disse 10 årene har legemiddelet bidratt i behandlingen av nærmere 100 000 pasienter med prostatakreft med spredning til skjelettet. Det ble altså oppfunnet av de norske professorsen Roy Larsen og Øyvind Bruland – henholdsvis kjernekjemiker og onkolog. Ved hjelp av isotopen radium 223 utviklet de medikamentet Alpharadin (ALPHApartikler fra RADium for INjeksjon), som altså etter hvert fikk det kommersielle navnet Xofigo. Målet deres var å utvikle en medisin som ødelegger kreftceller i skjelettet uten å skade friske benmargceller. Xofigo avgir radioaktiv stråling i form av alfapartikler.
Det geniale radarparet Larsen og Bruland
Larsen hadde ideen allerede i 1993 og fikk med seg Bruland i 1997. De startet etter hvert selskapet Algeta. I 2001 ble medikamentet første gang testet på en pasient, og i 2013 ble det godkjent av amerikanske og europeiske legemiddelmyndigheter.
Det spesielle med denne historien er ikke bare at en norskoppfunnet medisin ble en gamechanger, brukes i 52 land og har fått livsviktig betydning for nærmere 100 000 pasienter. Det spesielle er også at dette ikke ble nok en historie om norsk grunnforskning som – når den kommersialiseres – forsvinner ut av landet slik andre land får arbeidsplassene og eksportinntektene. Det norske oppstartsselskapet Algeta ble nemlig kjøpt av det gigantiske globale selskapet Bayer, for den nette sum av 17,6 milliarder kroner, og Bayer ville beholde kompetansen og produksjonen her i Norge. Dermed kunne det norske industrieventyret fortsette.
Arbeidsplasser og eksportinntekter
– Dette er et godt eksempel på hva vi kan få til når norsk entreprenørskap møter global industri, sa LMI-direktør Leif Rune Skymoen. Han trakk frem det politiske momentumet vi har nå, og politikernes forståelse for at vi må få flere Algeta-historier.
Produksjonen av Xofigo foregår den dag i dag på Kjeller ved Lillestrøm, på Institutt for Energiteknikk (IFE). På IFE er det rundt 150 ansatte, og på Bayer på Lysaker jobber det 160 ansatte, blant annet i et 1000 m2 stort laboratorium.
– På IFE økte antall ansatte fra 24 i 2012 til 150 i dag. Det er femdobling, det. Vi har bestemt oss for å investere mer for å kunne ha flere kunder, og 1. mars i år kom et nytt kapittel: vi etablerte Agilera Pharma, et selskap som tilbyr hele verdikjeden for utvikling av nye radiofarmaka fra preklinisk fase til kommersiell produksjon. Navnet er en sammensetning av agile og radium, forteller Nils Morten Huseby, administrerende direktør i IFE.
Investerer store beløp i forskning og utvikling
Thomas Ramdahl var administrerende direktør i Algeta fra 2001 og var en nøkkelperson i oppbyggingen, rekrutteringen og finansieringen, samt i prosessen rundt oppkjøpet. Han forble direktør etter Bayer-oppkjøpet, men i 2018 overlot han lederstolen til Jan Børge Jakobsen.
– Vi har investert videre i nye laboratorier, og i en portefølje for å komme med den neste alfaemitteren på markedet. Vi har etablert et Center of exellence og har investert nærmere 4 milliarder kroner i forskning og utvikling i Norge siden 2014, sier Jakobsen.
Banebrytende og livsforlengende
Oliver Sartor, amerikansk overlege, professor i onkologi og en av verdens fremste forskere innen prostatakreft, var også til stede på 10-års-markeringen. Av ordstyrer Elisabeth Kirkeng Andersen ble han forelagt sitatet han ga til VG i 2013, og bekreftet at han fremdeles står for det han sa:
– Den norske medisinen er ekstraordinært viktig, og vil ha store ringvirkninger. Den er en banebrytende ny introduksjon innenfor medisin. Det er første gang i historien at vi kan slå fast at alfastråler kan forlenge livet, sa Sartor den gangen.
Grunnforskningen må medisin – ikke bare artikler
Algeta var et av de første selskapene Radforsk (Radiumhospitalets forskningsstiftelse) investerte i. Radforsk-grunnlegger og direktør Jonas Einarsson er stolt.
– Det er viktig at vi ser at den gode grunnforskningen vi har i Norge innen kreft kan resultere i medisiner som kan endre folks liv ute i verden. Vi gjør så mye bra forskning i Norge, men må få det ut til pasientene. Bruland og Larsen var rebeller i bransjen, men det de har fått til har fått opp øynene til flere om at forskningen deres ikke bare kan bli artikler i tidsskrifter, men faktiske legemidler som kan redde pasienters liv, sier Einarsson.
Når kommer det neste Algeta?
Helt siden 2013 har det vært et spørsmål som går igjen hver gang et oppstartsselskap gjør lovende fremskritt: «Kan dette bli det neste Algeta?»
Einarsson husker at de positive signalene som kom om radium 223 i 2001 var det som gjorde at investorer turte å investere i byggingen av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark. Algeta var et av de første selskapene som etablerte seg i der, og nå er innovasjonsparken full av andre selskaper som kan bli «det neste Algeta».
– Det at Bayer investerer i dette terapiområdet har vært veldig viktig, og vi håper flere legemiddelselskaper gjør det samme. Det er mange selskaper i innovasjonsparken – og andre steder – som kan bli det neste Algeta, sier Einarsson.
