Hun deltok fra LMI på høringen sammen med seniorrådgiver, Erling Ulltveit.
– Vi vet at Norske pasienter må vente lengre på nye behandlinger enn andre land. Det har evalueringen av systemet for Nye metoder fastslått. En konsekvens av at dette er at andelen legemidler som tas i bruk i privatmarkedet er økende, noe vi både ser av statistikk og pasienthistorier i media. Norge er ikke bare på vei, men vi har i dag et tydelig todelt helsevesen når det gjelder tilgang til nye legemidler. LMI mener derfor at det er svært gledelig at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å styrke både SLVs og FHIs metodevurderingskapasitet med 10 millioner kroner hver.
– Det er helt nødvendig at Regjeringen nå tar grep for å sikre at pasienter får raskere tilgang til nye legemidler. Det er kjent at mange nye legemidler ligger i kø til for å starte vurdering hos SLV. Enkelte av sakene har ventet opp mot ett år, og fortsatt ikke startet en formell saksbehandling, sa hun og viste til at dette medfører at Norge ligger bak andre sammenlignbare land, når det gjelder å tilby nye og effektive behandlinger.
Bør stille forventninger
Bryne fremhevet hvordan industrien selv ikke har noen incentiver for å for økt tidsbruk og at de ønsker å samarbeide med myndighetene for å finne de beste løsningene, som sikrer norske pasienter raskere og bedre tilgang til nye legemidler.
– Vi vil derfor understreke at ved å styrke bevilgningen til metodevurderingene hos både FHI og SLV, bør komiteen stille forventninger til at bevilgningene kommer pasientene til gode gjennom faktisk raskere tilgang.
– Bevilgningene bør bidra til å sikre en tydelig og sterk faglig myndighet som har tilstrekkelig med kapasitet og som stadig videreutvikler kompetansen på et fagområde som er i rask utvikling. Dette er helt essensielt for å sikre raskere saksbehandling og for at norske pasienter ikke skal vente unødvendig lenge for å få tilgang til livreddende behandling, sa hun.
Legemiddelberedskap
Ulltveit viste til det Koronakommisjonen slo fast: at Norge ikke godt nok rustet til å møte en pandemi med hensyn til legemiddelberedskap. Helsemyndighetene har selv konstatert at det var store svakheter ved legemiddelberedskapen, og kommisjonen fant bl.a. at ansvarsforholdene i norsk legemiddelberedskap bør avklares.
– Det er derfor positivt at Regjeringen nå varsler at dette skal følges opp med en egen lovproposisjon. Dette må følges opp med mer robuste beredskapslagre og tydeligere ansvarsforhold mellom myndighetene. Videre bør komiteen støtte den foreslåtte bevilgningen på 110,6 millioner kroner til beredskapslagring av legemidler, sa Ulltveit.