Det er nemlig ikke sikkert at Nils og Jacob skal ha samme medisin selv om begge har prostatakreft. Det kommer an på hvilke gener som er årsaken til akkurat deres kreft, altså i hvilke gener mutasjonen ligger. Nils kan ha mutasjon i brystkreftgenet BRCA2 mens Jacob kan ha mutasjon MLH1. De skal i så fall ha hver sin type medisin, og én av dem skal for all del spares for cellegift.
Feil rekkefølge i godkjenningsprosessene
Slik det er i dag kan Nye Metoder si ja til å innføre et nytt, innovativt legemiddel uten at det er tatt høyde for om patologer og molekylærbiologer ved norske sykehus har de verktøyene – og den tiden – som trengs for å gjøre gentestene som danner grunnlag for behandlingen.
Det kom blant annet frem på The Norwegian Cancer Symposium i Oslo, som ble avholdt forrige uke i regi av Institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus. Symposiet gikk over to dager og samlet forskere, klinikere, beslutningstakere, legemiddelindustri og pasienter.
Patolog: – Vi må begynne å løpe før beslutningen når oss igjen
Patolog Mohsen Shadidi leder seksjon for molekylær patologi ved Oslo universitetssykehus, og ser på utviklingen med gentester med skrekkblandet fryd.
– Vårt mål er tidlig og riktig diagnostikk. Men slik systemet i Norge er i dag, kan Beslutningsforum godkjenne nye legemidler uten å ha vurdert hvilken diagnostikk som trengs for å kunne gi pasientene disse legemidlene. For hvem skal gjøre testene, og med hva? Hvis vi skal innføre nye testmetoder må vi søke om å få penger til dette fra budsjettet, og det må vi søke om ett år i forveien. Så må vi finne leverandør til utstyret vi trenger, og kjøpe dette inn. Slik det er nå må vi begynne å løpe før beslutningen når oss igjen. Vi vet det kommer en tsunami, men vet ikke hvor vi skal rømme, sa Shadidi fra scenen, der han satt i et panel sammen med onkolog Arne S. Berg og fagdirektør i Helse Sør-Øst, Jan Frich.
Pasient: Måtte bestille gentest selv – fra utlandet
Gentestene sier ikke bare noe om hvilken behandling som kan være aktuell, de kan også gi svar på om standard cellegiftbehandling vil være nyttig eller ikke, og om pasienten kan være aktuell for én eller flere kliniske studier. Men i mange år har altså ikke slike gentester vært mulig å ta ved norske sykehus, og pasienter som har fått vite om muligheten, har kjøpt gentester i utlandet eller privat i Norge. Man kan teste for ett gen, 200 gener, 500 gener, eller rett og slett gjøre en helgenomsekvensering.
Gentesten sørget for at rett behandling ble gitt
Under kreftsymposiet fikk vi høre erfaringene kreftpasienten Sjur har gjort seg etter at han fikk diagnosen prostatakreft i 2019. Da han fikk vite om fordelene ved gentest, og at dette ikke var mulig å få gjort i Norge, bestilte han dette i Tyskland og betalte for det selv. Svaret på gentesten gjorde at legen kunne hoppe over cellegiften og gå rett på mer målrettet behandling. Denne slo kreften tilbake i lang tid, men i 2021 begynte PCA-nivåene å stige igjen. Da ble han satt på legemiddelet Olaparib, som også var basert på svaret fra gentesten.
– PCA gikk langsomt nedover igjen og har nå vært på et stabilt lavt nivå i 3 måneder, fortalte han fra scenen.
– Det er utrolig viktig å ta disse gentestene, for det finnes bestemte behandlinger for bestemte mutasjoner. Og for guds skyld, ikke bruk cellegift før du absolutt må, understreket han.
Onkolog: – Gentester gjør det lettere for oss å være en god doktor
Onkolog Arne Berg sier gentestene er viktige for at legene skal kunne gjøre jobben sin.
– Vi ønsker å få tatt disse testene så tidlig som mulig, for jo tidligere vi vet hvilke genvarianter det er snakk om, jo lettere er det for oss å være en god doktor. Jeg fikk høre om BRCA-mutasjonen allerede i 2014, på en konferanse, men da fantes det ingen muligheter for gentest. I 2020 kom PROfound-studien, med positive resultater, og Olaparib ble EMA-godkjent. Våren 2021 ga Beslutningsforum en unntaksbestemmelse om at vi kunne få bruke legemiddelet, men fortsatt var det ikke etablert noen testmetode for å selektere pasientene. Da står du som kliniker i en umulig situasjon, sa Berg.
Fagdirektør: – Forstår frustrasjonen
Fagdirektør Jan Frich er nevrolog og kjenner godt til dette fra da han jobbet som nevrolog på Rikshospitalet, og forstår legenes og pasientenes frustrasjon.
– Vi er i en stor omveltning nå, fra å kunne tilby enkelt-tester til å skulle teste paneler på kanskje 200 gener. Vi har jobbet fram en plan for å få opp mer kapasitet i laboratoriene. Vi er på langt nær i mål, men vi er i gang. Akkurat denne prostatakreft-behandlingen er under metodevurdering nå, og i metodevurderingen skal det vurderes om man har det som trengs for å innføre behandlingen, sa Frich.
ESMO anbefaler bruk av next generation sequencing for metastatisk kreft, inkl. prostatakreft. Det anbefales som et minimum å teste menn med metastatisk kreft for somatiske mutasjoner eller delesjoner i BRCA 1/2 og for microsattelitt instabilitet
Helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer for behandling av prostatakreft, november 2021
Patolog: – Genpaneler på 500 bør være et minimum
Hege Russnes, leder for nasjonalt kompetansenettverk for persontilpasset medisin, sier at genpaneler på 500 bør være et minimum.
– Det bør være en selvfølge å få tilbud om en test som gjør at man kan få en behandling som tilbys i Norge. Men hvis man testes bare for BRCA1 og 2 kan det hjelpe 1 av 10 pasienter. Hva med de 9 andre? Så vi må få bruke større genpaneler, og for alle som har metastatisk kreft, ikke bare prostatakreft. Er du oppe på genpaneler på 500 gener kan du finne pasienter som kan ha nytte av immunterapi. Det hadde så klart vært fantastisk å ha helgenom-tester, men da må man se på kost-nytte-verdien. Men for noen kreftformer, som for avansert barnekreft, skal vi etablere helgenomsekvensering. For de fleste andre er genpaneler for rundt 500 gener tilstrekkelig. Dessverre er det ikke nok kapasitet til at alle får tilbud om dette i dag, sa Russnes.
Industrien: – Gentester også viktig for å tiltrekke oss kliniske studier
Hege Edvardsen, seniorrådgiver i LMI med bakgrunn som molekylærbiolog og kreftforsker fra Radiumhospitalet, sier det er veldig forståelig at kreftpasienter gjør hva de kan for å redde eget liv. Inkludert å tømme sparegrisen og betale for gentester i utlandet.
– Det er veldig forståelig at man gjør det privat hvis man kan det. Vi gjør alle det vi kan for oss selv og våre nærmeste når livet står på spill. Problemet er ikke at pasienten får gjort analysen, men at han må ut av den offentlige helsetjenesten for å få det gjort. Det er viktig at dette blir et tilbud i det offentlige, og at diagnostikken som tilbys ved norske sykehus henger sammen behandlingen som tilbys. Tilgangen til denne typen analyser er også viktig for å tiltrekke oss kliniske studier. Det som er viktig å poengtere at vi nå sjeldnere ser det vi kaller «accompanying diagnostics» – det at legemidlene krever egne, spesifikke tester – og oftere ser at det er snakk om NGS-analyser som gjøres både av diagnostiske og behandlingsmessige grunner. Våre selskaper tilbyr Horizon scanning sammen med det offentlige. Det vil si at selskapene sammen med helsetjenesten ser på hva de har i sin pipeline, hvilke biomarkører det er snakk om og hvordan det er hensiktsmessig å teste dette. Dette er nok noe vi kan bli enda bedre på sammen, sa Edvardsen.
Hvert år blir 5000 norske menn diagnostisert med prostatakreft. Gjennomsnittsalderen er 70 år, og 5 års relativ overlevelse er på 95,5 %.