– De største legemiddelprodusentene i Norge forventer en økning i sine strømutgifter på hele flere hundre millioner kroner, og deler av norsk legemiddelproduksjon i Norge vil slite med å være konkurransedyktige. Den står nå i fare for å bli flyttet til regioner og land som har andre konkurransefortrinn, eller der strømprisene ikke truet på samme måte som i Europa, sier seniorrådgiver i LMI, Monica Larsen.
Hun er bekymret for de kortsiktige konsekvensene for de norske produksjonsbedriftene.
GE Healthcare får gigantregning
For GE Healthcare, som på Lindesnes og i Oslo produserer kontrastvæske til verdensmarkedet, er ekstrakostnadene til strøm estimert til flere titalls millioner kroner i 2022, sammenlignet med året før.
– Opprinnelig hadde GE planlagt å investere tungt i produksjonsanlegget, da det er behov for å doble den globale produksjonskapasiteten. Disse investeringene kan settes på spill på grunn av de høye strømprisene, og i verste fall kan kapasitetsutvidelsen skje andre steder enn i Norge, sier Larsen.
Vistin Pharmas strømregning øker med 300 %
Vistin Pharma i Kragerø, som er en av verdens ledende produsenter av metformin, forventer også et strømsjokk. Strømregningen i år blir trolig på 35 millioner kroner, noe som er 26 millioner kroner mer enn i 2021. Som andre legemiddelprodusenter kan de ikke øke prisene til globale kunder kun på grunn av en sær-norsk/europeisk høy strømpris. Det vil i praksis bety at kunder velger leverandører i Kina og India i stedet, og Norge og Europa taper markedsandeler og store verdier tapt eksport
Regjeringen oppgir at maks-taket for støtte til hver bedrift under ordningen er på 3,5 mill. kroner.
– Hvis dette er tilfellet, vil den foreslåtte strømpakken ha liten betydning for legemiddelprodusentene i Norge, sier Larsen.
Takeda: – En alvorlig situasjon
Situasjonen er heller ikke gunstig med tanke på økt nasjonal og regional beredskap.
– Minst én viktig norsk og europeisk legemiddelprodusent er i ferd med å bli satt ut av spill, og det er alvorlig, sier Larsen.
Flere av legemiddelprodusentene driver også med kontraktproduksjonsvirksomhet i Norge. Altså at de i tillegg til å produsere egne produkter også produserer for andre. I dette markedet er marginene små, og avtalene betinger leveranse. På kort sikt vil ikke de høye prisene påvirke volumene som produseres, men bedriftene må bære de økte kostnadene. Både Curida på Elverum og Takeda-fabrikken i Asker er i denne situasjonen.
Det bekrefter Bjørn Lie, administrerende direktør i Takeda Norge.
TAKEDA-SJEF: Bjørn Lie 
TAKEDA-fabrikken i Asker
– Strømprisen er helt klart en stor utfordring for oss. Vi er jo nå en leieproduksjonsvirksomhet. Avtalene våre forplikter oss til å levere. På kort sikt vil ikke strømprisene påvirke volumer. Basert på de avtalene vi har vil vi nok ha muligheter for å justere prisene, men først etter at vi faktisk har fått de økte kostnadene. Min bekymring i den sammenheng er at våre leveringspriser til eksisterende kunder blir så høye at det påvirker lønnsomheten deres slik at de reduserer markedsaktiviteter, avregistrerer visse produkter og at de eventuelt flytter produksjonen fra Asker til en annen fabrikk. Vedvarende høye energikostnader mener jeg derfor utgjør en trussel, og kan ende med reduksjon i volumene til eksisterende kunder for oss, sier Bjørn Lie.
Fortsatt en næring å satse på
Norge har fremdeles et uforløst potensial når det gjelder legemiddelproduksjon, ifølge Monica Larsen.
– Vi har kompetanse, vi kjent for høy grad av innovasjon, vi har sterke forskningsmiljøer, vi har verdensledende prosessindustri og vi er gode på automatisering så vel som overgang til miljøvennlig og bærekraftig produksjon. Dette er konkurransefortrinn som vil gi betydelig avkastning i form av arbeidsplasser og eksportinntekter. Bedriftene må bare ikke knekke ryggen med de dramatiske økningene vi nå ser i strømprisene. Det er fremdeles verdt å satse på norsk legemiddelproduksjon, men de umiddelbare utfordringene med de høye strømprisene må håndteres, sier Larsen.