Det sa seniorrådgiver i LMI, Hege Edvardsen, under sitt innlegg på den nasjonale markeringen av verdensdagen for kliniske studier, i regi av Ahus og NorCrin.
– Norge er ikke spesielt gode på å hente investeringer fra næringen. I Norge henter vi ut 25 euro per innbygger fra næringen, i Danmark henter de ut 325 euro. Nå har jo de store selskaper selv, så man kan si at det er grunnen, men Finland – som er nest dårligst i Norden – henter ut 43 euro per innbygger. Hadde vi klart å løfte oss opp dit, hadde vi fått 1 milliard kr mer i forskningsinvesteringer fra næringen. Dette kan være et element som kan bidra til å øke eller opprettholde forskningsaktiviteten på helsesiden. Her bør helsetjenesten se på hvordan de kan klare å være en god samarbeidspartner inn mot næringen og tiltrekke seg flere studier og forskningssamarbeid derfra, sa Edvardsen.
Hun understreket også at industrien gjør langt mer ulike type forskning enn mange trolig er klar over.
– I tillegg til studiene vi tar initiativ til og er sponsor for, så har vi også mange studier hvor initiativet kommer fra akademisk og klinisk side, hvor vi enten tilrettelegger ved at vi gir medikamentet, eller at vi gir medikamentet og finansiering. Og vi har andre typer forskningssamarbeid: for eksempel er det et legemiddelfirma nå som har Artificial Intelligence-prosjekt med Ahus, vi har epidemiologiske studier, vi kjører biomarkørstudier og så videre. Så vi gjør kanskje mye mer enn mange tenker at vi gjør. Det kan derfor være lurt å være litt nysgjerrig på oss, invitere næringen inn til å ha en diskusjon om hvordan vi kan styrke samarbeidet, hvordan dere og vi kan trekke mer av forskningsinvesteringene og -aktiviteten til Norge – til fordel for norsk helsetjeneste, helsenæring og ikke minst pasienter, sa Edvardsen.
Hennes erfaring er at de som har samarbeidet med industrien de siste årene, gjerne vil gjøre mer av det, mens de som ikke kjenner industrien og de ansatte der, er mer skeptiske.
– Så lanserer vi jo NorTrials senere i dag, som er ett av tiltakene som skal hjelpe oss med det. Det handler om å bygge samarbeid, kultur og kunnskap om hverandres prioriteringer og satsingsområder, og om hvordan man jobber, sa Edvardsen.
I sitt innlegg fortalte hun litt om hva som er i pipeline hos legemiddelindustrien internasjonalt. I 2021 var det over 6000 nye produkter under utvikling. Totalt ble det startet mer enn 5500 kliniske studier på verdensbasis i 2021. Bare 86 av disse ble søkt til regulatoriske myndigheter for å kjøres i i Norge. Onkologi dominerer i pipeline, men også infeksjonssykdommer og nevrologi som er blant de tre største områdene. Studier med prediktive biomarkører er da det vanligste innen onkologi, og en stadig større del av utviklingsporteføljen til industrien er persontilpasset medisin. Innen onkologi er nesten 100 % målrettet behandling.
– Trender i studieutviklingen ellers er at antall land og antall sites går ned. Det er en større forventing til at studiesentrene leverer flere pasienter. Det er utfordring for Norge, som i innbyggertall er litt mer enn et halvt New York. Men vi har god kvalitet i helsetjenesten, er gode på komplekse studier og leverer gode data, så dette prøver vi å synliggjøre når vi skal prøve å få studier til Norge, sa Edvardsen.
