Blant foredragsholderne var representanter fra akademia og næringslivet, inkludert Innovasjon Norge, Eitri Medical Incubator, Nykode, Sarsia Seed og Hadian Ventures. Siste halvdel av konferansen besto av korte presentasjoner fra utvalgte industrielle aktører som Abbvie, Bayer, GE HealthCare og BMS, hvor man drøftet langtidsperspektiver for pipelines og utsikter for industrien i Norge. I tillegg ble det holdt en-til-en «speed dating»-møter, hvor deltagere kunne mingle digitalt i etterkant av presentasjonene.
Møtet var heldigitalt og ble ledet av kommunikasjonssjef i Bayer, Frode Nakkim.
– Vi må innrømme at Norge ikke er en Life Science-nasjon enda, i samme kategori som Sverige og Danmark. Velferdsstaten er basert på olje og energiproduksjon, mineralutvinning, fiskenæringen og finansnæringen. På samme tid skjer det mye på forskningsfronten og vi har flere gode eksempler på utviklingsprosjekter og produksjon. Til gjengjeld trenger vi å øke omfanget og se på utvikling i helseindustrien som en ny plattform for verdiskapning, men også i lys av nye løsninger i helsesystemet, sa Nakkim i sin introduksjon.
-Helseindustrien er en global konkurranse, og Norge må anerkjenne områder hvor vi kan legge oss på lik linje som, eller bedre enn de beste i verden, sa Nakkim – Vi har kompetansen i fagfeltene innenfor forskning, samt kapital og ambisjoner, men har vi kulturen, innsynet og motet som trengs for å ta de sjansene som trengs for å lykkes?
Samarbeid var et sentralt begrep for møtet, med fokus på samspill på tvers av aktører. Blant annet ble det gjentatte ganger presisert viktighetene av å forene akademia med industrien, i tillegg til økt innhenting av internasjonal investeringsevne.
Først ut på programmet var en videohilsen fra næringsminister Jan Christian Vestre, som la frem et tydelig ønske om mer innovasjon og utvikling i industrien. Vestre ba spesifikt næringslivet om å sette seg hårete mål, tenke utenfor boksen og konkluderte med viktigheten av en ambisiøs og visjonær industri.
-Vi skal kutte klimagassutslippene våre med 55 prosent innen 2030. Samtidig skal industrien vokse, det skal bli økt verdiskapning og vi skal få flere arbeidsplasser over hele landet. For å klare å omstrukturere den norske industrien i årene som kommer, skape flere arbeidsplasser og øke eksport, trenger vi lønnsomme industrier som helseindustrien, sa Vestre.
Næringsministerens innlegg ble fulgt opp med innlegg fra Finn Kristian Åmot fra Invest in Norway. De ser et stort potensial i den økende kunnskapsbasen og innovasjonskraftene som vi har bygget i Norge, samt i å tiltrekke forskningsinvesteringer og utviklingsprosjekter fra internasjonale aktører.
Et styrket samarbeid mellom Universitetene og Industrien
Morten Egeberg fra universitetet i Oslo (UiO) diskuterte innovasjonsinitiativer ved UiO, som SPARK, et initiativ for å lukke gapet mellom akademia og næring.
SPARK handler om å styrke samarbeidet mellom universitetene og industrien, mentorvirksomhet og å gi tilgang til kommersielle nettverk. Vi ser ofte at prosjekter har gode akademiske nettverk, men mangler tilgang til kommersielle miljøer, sa Egeberg.
Prosjekter som blir en del av SPARK-programmet blir eksponert for andre typer plattformer enn de ellers ville ha gjort, for eksempel mer industritunge konferanser som Nordic Life Science.
-Resultatene fra de 14 første uteksaminerte prosjektene er lovende, hvor 79 prosent av prosjektene er i eller entrer en kommersiell eller klinisk fase. Det handler om å endre tankesettet og kulturen rundt innovasjon på universitetene, og det er veldig givende å se hvordan forskerne faktisk endrer synet på dette gjennom SPARK, konstaterte Egeberg.
Videre holdt Agnete Fredriksen fra Nykode Therapeutics en presentasjon, hvor hun drøftet de mange opp- og nedturene i forhold til det å starte en farmasøytisk bedrift i Norge.
-Det har vært en lang og saktegående reise som har endret seg kontinuerlig, sa Fredriksen. Fra det første patentet ble lansert i 2003 til vi i dag har Nykode, tidligere kjent som Vaccibody, har vi vokst betraktelig til tross for mye motgang. Nøkkelen, ifølge Fredriksen, ligger ankret i å rette blikket mot kommersialisering på universitetsnivå og ha et globalt perspektiv, samt tilgang på internasjonal ekspertise.
– I tillegg må man ha viljestyrken til å tørre å følge sin egen unike vei, sa Fredriksen.
Savner internasjonale partnere
I en drøftingssamtale med Ingrid Teiglan Akay fra Hadean Adventure og Øivind Enger fra Sarsia Seed diskuterte man muligheten for å tiltrekke seg mer investeringsevne til Norge.
– Akkurat nå er det mer risiko enn det er kapital i Norge, så vi pleier å si at det er risiko nok for alle som ønsker å se på det Norske Life Science-markedet. Men vi ønsker oss flere internasjonale investorer, og vi vil mer enn gjerne guide dem i det Norske markedet sa Enger.
– Historisk sett har det vært en flaskehals at norske startup-bedrifter jobber for isolert. Det er viktig for biotech-selskaper å komme på banen internasjonalt tidlig, for å få et bilde av hvor terskelen ligger og hvem investorene er. Jeg tror dette er i ferd med å skje, med god drahjelp fra eksempler som Nykode, men også fra SPARK-prosjektet, som arbeider med å få deltagerne inn på internasjonale konferanser og introdusere dem til konkurransen, sa Teiglan Akay.
Viktigheten av et offentlig-privat samarbeid ble også tatt opp, og ble poengtert som et substitutt for den tunge industrielle motorkraften som Norge mangler. Industrigiganter som tidligere Statoil og Norsk Hydro var investert i biotech-selskaper, men sluttet med dette for om lag ti år siden.
– Samarbeidet mellom cluster-gruppene og statlige organer er derfor viktig i prosessen med å gjøre forskning til kommersielle produkter, sa Akay.
– En annen viktig utfordring er mangelen på internasjonal kompetanse. Vi har ikke de store pharmaselskapene som frembringer kompetanse som siden kan gå ut i biotech. Her har pandemien vært en viktig pådriver for å gjøre det enklere å jobbe fra avstand, men vi må fortsatt tilrettelegge for at det skal bli enklere og mer attraktivt for internasjonale aktører å jobbe med norske biotechselskaper, sa Teiglan Akay.
Fremtidsvisjoner for en industri i utvikling
Den siste delen av partnerskapskonferansen var holdt av til industrielle aktører, som diskuterte hvilke trender som preger pharmaindustrien, samt utsiktene for Norge og Norden. Fellesnevnere var presisjonsbehandlinger, digital helse og transformative terapier. GE Healthcare var først ut, et selskap med solid tilstedeværelse i form av produksjonsfasiliteter i Norge.
-Vi har stor tilstedeværelse i Norge, hvor vi har over 1000 ansatte og 98 prosent av det vi produserer eksporteres globalt, noe som tilsvarer omtrent 2 prosent av den totale eksporten fra det Norske fastlandet. Vi har en lang tradisjon og gode erfaringer fra Norge, så vi ser frem til en lys fremtid sammen, sa Paul Evans i GE Healthcare.
Konstantina Katcheves i Bristol Meyers Squibb (BMS) var også positiv innstilt til fremtiden.
– Bedriftsutvikling er en del av kjernen til BMS. Vi vil oppdage, utvikle og distribuere innovative behandlinger som hjelper pasienter å overkomme alvorlig sykdom. Ved siden av ambisjonen av å være verdens ledende biotech-selskap, ønsker vi å kombinere det beste biotech og pharma kan tilby, sa Katcheves.
– Som organisasjon er vi opptatt av å utvide våre geografiske horisonter. Vi utvikler innovasjonshuber verden over, og vil fokuserer på Norge og Norden i det kommende året, sa Katcheves.
Norge satser
Seniorrådgiver i LMI, Monica Larsen, var svært tilfreds med møtets utfall.
-Jeg er veldig fornøyd med årets partnerskapskonferanse. Målet med konferansen er å synliggjøre Norge som Life Science nasjon, og selv om vi har en lang vei gå, klarte vi å få vist at Norge satser, og at det skjer mye spennende på innovasjonsfronten i Norge. I tillegg er jeg stolt av de multinasjonale selskapene som presenterte hvilke trender som preger innovasjonsfeltet innen Pharma. Det er viktig for oss i Norge å tiltrekke oss kompetansen og ressursene disse selskapene representerer. Det er viktig for å utvikle helsenæringen i Norge, sa Larsen.