Møtet var for industrien, klinikere og brukerorganisasjoner som holdt korte innlegg om hvordan de mener evalueringen vil påvirke deres hverdag. Til slutt inviterer Dagens Medisin til debatt hvor blant annet Karita Bekkemellem deltok, sammen med Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i MS-forbundet, Tone Wilhelmsen Trøen (H), helsepolitisk talsperson (H), Karl Kristian Bekeng, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (Ap) og Sylvi Listhaug, partileder (Frp).
Viktig å komme i gang
– Proba peker på mangel på tillitt mellom systemaktører og eksterne interessenter. Tillitt tar lang tid å bygge og kort å rive ned. Derfor er det viktig å starte den byggingen nå. Vi må bygge og trygge helsesystemet i fellesskap Det er viktig å komme i gang og vi ønsker å være med, sa Karita Bekkemellem i debatten.
Bekkemellem, som også skrev om temaet i bloggen sin på Dagens Medisin i forkant av møtet, brukte deler av sin taletid på å fremheve noen av løsningsforslagene LMI har spilt inn til Proba i løpet av prosessen, og samtidig hevet behovet for en ny prioriteringsmelding.
– Som helseminister Kjerkol selv sa da rapporten ble overrakt, så må dette ses i sammenheng med prioriteringsmeldingen.
Systemet må i større grad se på verdien et legemiddel gir— til samfunnet, budsjettene og til pasientene. Den medisinske utviklingen går i et rasende tempo, skal vi rigge et system for fremtiden må vi ta i bruk nyvinningene når de kommer. Da må vi se nytt på hvilke verdier legemidler gir, sa hun.
Industri-innlegg
I tillegg til pasienthistorier og en innledende prat med Jens Plathe fra Proba, fikk også klinikere og pasienter si noen innledede kommentarer før også Kirsti Nyhus, leder AbbVie i Norge og Market access direktør i AbbVie Skandinavia og Hans Petter Strifeldt, direktør for myndighetskontakt og kommunikasjon i MSD, fikk si noen ord.
– La meg først si litt om tid. En av de tingene evalueringen peker på, og som det er bred enighet om, er at det tar for lang tid. Dette er kritisk, fordi for noen pasienter er det tid de ikke har, innledet Nyhus, før hun fra industriens ståsted forklarte litt om hvorfor det kan ta lang tid.
– Industrien leverer sent står det i evalueringen, og dessverre må jeg si at jeg også fra egen organisasjon har erfaring med at vi har levert senere enn jeg kunne ønsket. Det er viktig for meg å understreke at vi alltid ønsker å levere så raskt som mulig., sa hun.
Hun forklarer videre at på lanseringstidspunktet har industrien alle kostnadene bak seg og potensiell inntjening foran seg. Så industrien har gode incentiver for å levere dokumentasjon så raskt som mulig. Likevel tar det noen ganger litt tid, og hos oss har dette stort sett handlet om en av to ting, sa hun:
– Enten ber norske myndigheter om dokumentasjon ingen andre land har bedt om. I disse tilfellene blir det forsinkelser fordi dokumentasjonen må fremskaffes fra våre globale organisasjoner, og nye modeller og analyser må settes opp.
– Eller så er det uklart for oss hva Legemiddelverket ber om og forventer. Det er ikke fordi vi ikke har kompetanse, for det har vi – Jeg jobber sammen med utrolig flinke folk med mange års erfaring, noen av dem også fra Legemiddelverket. Likevel befinner vi oss faktisk stadig i situasjoner der vi ikke helt forstår hva det forventes at vi skal levere.
Løsningen på utfordringene mener jeg ligger i anbefalingene fra evalueringen, sa Nyhus, som også leder LMIs utvalg for markedstilgang.
Alt henger sammen med alt
Strifeldt fra MSD fremhevet blant annet også behovet for en ny prioriteringsmelding, men tok også opp et annet viktig punkt fra industriperspektivet: faglig likeverdighet og hinder for innovasjon.
I rapporten står det at «Når metoder med ulik nytte grupperes sammen og rangeres i LIS-anbefalingen kun etter pris, tar man ikke lenger hensyn til disse effektforskjellene, slik Prioriteringsmeldingen tilsier.» Det påpekes også at dagens system bidrar til konkurranse og dermed oppnåelse av Legemiddelmeldingens mål om lave priser.
– Sagt på en annen måte, sa Strifeldt, er den praktiske konsekvensen at de andre legemiddelpolitiske målsetningene gitt av Stortinget underdrives i det totale beslutningsgrunnlaget. Det er en svakhet ved evalueringen at denne ikke har gått dypere inn i bruken av faglig likeverdighet som grunnlag for anbud og påfølgende rangering, vekting av pris og søkt operasjonell klarhet i begrepet fra aktuelle myndighetsaktører.
– Vår posisjon er at Biotilsvarende/generiske legemidler er de facto identiske og kan gjerne inngå i rene prisanbud, mens innovasjoner som immunterapi har ulikt virkestoff og effektdata basert på kliniske studier.
– De bør følgelig også vurderes og innføres forskjellig, med nye modeller som sikrer forutsigbar budsjettkontroll og raskere tilgang til innovative legemidler for pasientene i den offentlige helsetjenesten, forklarte han.
Han påpekte videre at myndighetene og innkjøpsorganene har beveget seg, men at mer bruk av alternative prisavtaler og fleksibilitet i anskaffelsene – koblet med helsedata i verdensklasse – vil være et av de viktigste verktøy for å støtte helsenæring og innovative aktører som ønsker å levere raskt til pasienter i den offentlige helsetjenesten.
Hele arrangementet kan etter hvert ses i opptak på Dagens Medisin.