Vaksinen Mosquirix, også kjent som RTS,S, er utviklet av legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline (GSK) og har potensiale til å redde titusenvis av barns liv. Forskningen startet i 1987, og den 6. oktober 2021 ble den anbefalt av WHO.
– Dette er et historisk øyeblikk. Den lenge etterlengtede malariavaksinen for barn er et gjennombrudd for forskningen, for barnehelsen og for malariautviklingen. Å kunne bruke vaksinen i tillegg til allerede eksisterende verktøy for å forebygge malaria, kan redde titusenvis av unge liv hvert år, sier Tedros Adhanom Ghebreyesus, generaldirektør i WHO.
Utviklingen, som har kostet 6,5 milliarder kroner, er finansiert av GSK sammen med Bill & Melinda Gates Foundation.
– Vi i GSK er stolte av å være en viktig bidragsyter innen global helse og i kampen mot malaria. Kampen mot malaria er et felles ansvar, og utviklingen av malariavaksinen er et godt eksempel på et vellykket, langsiktig privat-offentlig samarbeid, sier Christian Probst, daglig leder i GSK Norge.
Pilotprosjekt i tre afrikanske land
Barn i Malawi var de første i verden som fikk prøve ut vaksinen i 2019, i et pilotprosjekt ledet av WHO og støttet av nasjonale og internasjonale aktører som PATH, UNICEF, GAVI og GSK. Det britiske legemiddelskapet har donert rundt 10 millioner doser av vaksinen. Også barn i Ghana og Kenya – 800 000 barn til sammen – har deltatt i det to år lange pilotprosjektet. Basert på resultatene herfra anbefaler nå WHO vaksinen til alle barn som bor i land med moderat til høy spredning av sykdommen. Vaksinen anbefales gitt til barn fra 5 måneders alder, fordelt over 4 doser.
Pilotprosjektet viser at vaksinen, i kombinasjon med antimalariamidler, reduserer generell malariasykdom, sykehusinnleggelser som følge av alvorlig malaria, samt dødsfall, med 70 %. Pilotprosjektet viser også betydelig reduksjon (30%) i dødelig malaria, selv når den introduseres i områder der insektmiddelbehandlede myggnett er mye brukt, og det er god tilgang til diagnostikk og behandling. Vaksinen anses som meget kostnadseffektiv i områder med moderat til mye malariasmitte, skriver WHO.
En studie gjort av malariaforsker Alassane Dicko ved University of Bamako viser, ifølge Nature, at RTS,S-vaksinen reduserer barnedødeligheten ved malaria med 73 % dersom barna får tre doser i perioden rett før regntiden, når malaria er mest utbredt, og en dose før hver regntid de to påfølgende årene.
Pilotprosjektet i de tre landene fortsetter, for å se på effekten etter den 4. vaksinedosen, og for å se hvilken effekt vaksinen har på barnedødeligheten over tid.
Myggnett blir fortsatt viktig
Malaria er en infeksjonssykdom som smitter via myggstikk, og myggen stikker i hovedsak mellom skumring og daggry. Hittil har myggnett vært den eneste beskyttelsen mot sykdommen, som altså tar livet av over 430 000 mennesker hvert år, de fleste av dem små barn. Så mange som 250 000 afrikanske barn dør av sykdommen hvert år – det er et barn hvert andre minutt. 11 afrikanske land, samt India, er hardest rammet.
At temperaturen på jorda øker, vil trolig føre til en betydelig økning i antall mygg, noe som igjen vil gi økt risiko for malaria for flere, skriver NHI.
Forsket siden 1987
Med unntak av vaksine mot koronaviruset, der utviklingen skjedde i rekordfart, tar det normalt mange, mange år og mange oppturer og nedturer å utvikle vaksiner. Vaksinen fra GSK har det tatt mer enn tre tiår å utvikle.
– Jeg har jobbet med denne vaksinen i 30 år, så dette er en drøm som er blitt virkelighet, sa forskningssjef i GSK, Ripley Ballou til BBC tilbake i 2016. Da hadde europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) nettopp gitt grønt lys for vaksinens sikkerhet og effekt – også kalt «positiv vitenskapelig uttalelse». Det var et viktig steg mot endelig godkjenning. Nå, fem år senere, har WHO altså gitt sitt grønne lys for å ta den i bruk.
Flere legemidler på vei?
Også en rekke andre legemiddelselskaper forsker på legemidler og vaksiner mot malaria, og enkelte selskaper, som Biontech, ønsker nå å bruke mRNA-teknologien som ble brukt til å utvikle koronavaksiner til å lage en ny vaksine mot malaria.