I samtalen Er vi klare neste gang? Beredskap og vaksiner, som ble streamet og kan ses i opptak her, deltok også Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre, Høyres Kårstein Løvaas, samt leder for Industri Energi, Frode Alfheim, og målet var blant annet å diskutere hvordan vi kan legge til rette for norsk vaksineproduksjon til bruk for mennesker i lys av koronapandemien.
– Det er private aktører som ønsker å bidra og banker på døra, det er på tide å slippe dem inn, men da trenger vi handlekraft. Norsk vaksineproduksjon vil skape arbeidsplasser, eksportinntekter og produsere produkter for den norske befolking, det er vinn-vinn-vinn, sa Bekkemellem, som også fremhevet at det er snakk om produksjon på lisens fra store, internasjonale selskaper, så vel som produksjon av produkter som forskes frem i Norge. På denne måten vil verdiskapingen forbli i landet.
Les også: Høyre og AP enig om satsing på helsenæring
Frode Alfheim støttet også Bekkemellems tanker på hvordan human-vaksineproduksjon kan bli en stor norsk industri med et enormt eksportpotensial i et land som sårt trenger nye eksportindustrier.
– Hvis vi posisjonerer oss godt, kan vi skape nye arbeidsplasser, store eksportinntekter som vi vil trenge i fremtiden og være bedre rustet ved neste pandemi. Sikre oss selv og forsyne andre, sa han.
Norsk ambisjon
Jonas Gahr Støre, som tilnærmet seg debatten fra et beredskapsperspektiv, nevnte hvordan AP har en «klar ambisjon om norsk legemiddel- og produksjonskapasitet,» både for å sikre forsyning av viktige legemidler når pandemien er ferdig, men bekreftet også at partiet er åpent for å gå inn og bidra til at det skapes en norsk vaksineindustri.
– Vi ønsker at når denne pandemien er ferdig og vi beveger oss inn mot midten av 20-tallet, at vi bygger en kapasitet som kan produsere for det vi trenger av norsk beredskap, men jeg tror også det er riktig som Karita og Frode sier, at vi har stort eksportpotensial hvis vi lykkes, sa han.
Les også: Bygger Norges første humane vaksinefabrikk
Løvaas, som fremhevet behovet for taktskiftet og omstilling av norsk økonomi både under og etter pandemien, viste til at helsenæring er ett av de beina Norge skal stå på i fremtiden.
– Jeg tror det er fordelaktig med en næringsinngang heller enn beredskapstankegangen. Går man inn med beredskap først, så får man en silotankegang og næring taper, men hvis vi ser på det som en næring, så vil beredskap komme som en følge av det, sa Løvaas og fikk støtte av Alfheim:
– De globale selskapene som skal etablere produksjon, leter etter land som sier at de ønsker å legge til rette for og utvikle arbeidsplasser sammen med private aktører. Derfor trenger vi en aktiv stat som er med på å imøtekomme de behov som de private har, for å sikre at investeringene kommer i Norge og at arbeidsplassene kommer til Norge, sa han.
– Blir for defensivt
Bekkemellem henviste også til Jonas Gahr Støre, som i sin tid som helseminister startet Helse Omsrog21 nettopp for å stimulere til bedre offentlig-privat samarbeid på helsefeltet. Hun påpekte at norsk vaksineproduksjon ikke handler om privat eller offentlig, men at styrken til Norge som en liten nasjon nettopp er samarbeid og hvordan skal man kunne bruke mulighetsrommet som ligger her nå.
– Det er en global krise, folk dør, mister jobbene sine og Norge bruker en halv milliard om dagen i krisepakker. Det er skjebner som lider. Da er det ikke godt nok svar at Norge er godt rustet i forhold til andre land. Vi må ha høyere ambisjoner på vegne av befolkningen vår og det har vi en unik mulighet til nå.
– Helsenæring er en mulighet til å bygge bedre arbeidsmarkedspolitikk, bedre finanspolitikk og miljøpolitikk. Perspektivmeldingen viser at vi må ta nye grep, vi må tenke helsenæring og tilbud på en helt annen måte. Det handler om å se muligheter og som Jonas er inne på: vi må tørre å være mer operativ, og være ledere. Det er jo det som er så fantastisk med å være politiker; du sitter i førersetet og du har muligheter her som ingen andre land har.
– Hvor mange næringer har vi i Norge som står og banker på døra til myndighetene, gjennom også et samarbeid mellom LO og NHO, og sier at vi ønsker å være i denne samfunnsdugnaden? Da blir det litt tafatt og si at vi har Innovasjon Norge og at EØS-avtaler legger begrensinger, det blir for defensivt. Vi må ta et mer operativt grep og det må vi gjøre akkurat nå, ellers vil denne muligheten gå fra oss, sa Bekkemellem.