Sommeren 2020 møtte Erna Solberg ledere fra Legemiddelindustrien (LMI), Kreftforeningen, Veterinærinstituttet, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Norges arktiske universitet (UiT), samt selskapet STIM og ACD Pharma i Lofoten for å snakke om mulighetene knyttet til bruk av bakteriofager i den globale kampen mot antibiotikaresistens. Møtet endte med en oppfordring fra statsministeren om å sette ned en arbeidsgruppe som kunne gi råd om hvordan bakteriofager raskest mulig kunne tas i bruk i kampen mot antibiotikaresistens. I dag – et halvt år etter – har hun fått rapporten i hånden.
– Her på Leknes bygger vi nå både bakteriofag- og vaksinefabrikk, for å håndtere vaksiner både mot bakterier og virus.
Jim-Roger Nordly, STIM
Lofotselskapene STIM og ACD Pharma har bygget opp en verdensledende kompetanse på feltet og en teknologiplattform som kan vise seg å bli avgjørende i responsen mot det FN definerer som en av verdens største folkehelseutfordringer. Men det er noen humper i veien. Utfordringene er først og fremst på det regulatoriske området, altså prosessen frem mot å få bakteriofager godkjent til humant bruk, i form av legemidler. Det fortalte forskningssjef i ACD Pharma, Hans Petter Kleppen, under dagens digitale overlevering.
Se hele møtet med statsministeren
Må gå opp løypa sammen med myndighetene
– Det vanskeligste er legemiddelsporet, og den beste måten å gjøre det på er å gå opp sporene mens man utvikler produktene. Det vi tenker er en fin løsning er om man driver FoU-prosjekter med mål om å utvikle konkrete produkter, der myndighetene – ved Legemiddelverket, Mattilsynet og andre relevante etater – er med på utviklingsløpene, sa Kleppen til statsministeren, og fikk støtte fra sjefen sin, Jim-Roger Nordly.
– Dersom Norge ønsker å ta en lederrolle på bakteriofager, må man også ta en lederrolle på det regulatoriske feltet, og utvikle prinsippene andre land kan følge for å godkjenne bakteriofager. Legemiddelverket har vist stor vilje til å være med å utvikle nye løp, så hvis de blir tilført de ressursene som trengs, er jeg helt sikker på at de klarer det helt fint, sa Nordly.
Fabrikken står ferdig til jul – større enn først planlagt
Sammen med arbeidsgruppens leder, Lars Vorland, var de to med direkte fra byggetomta til det som skal bli verdens første bakteriofagfabrikk, på Leknes i Lofoten.
– Tanken er at fabrikkbygget skal være ferdig til jul, og da begynner vi også å sette inn produksjonsutstyret for bakteriofager. Det vi har sett underveis er at den kompetansen vi trenger for å utvikle bakteriofager er den samme type kompetanse som vi har brukt når vi har utviklet fiskevaksiner. Vi ser også at produksjonsutstyret er mye det samme. Derfor har vi bestemt oss for at når vi først er i gang, så skal vi bygge litt større. Så her på Leknes bygger vi nå både bakteriofag- og vaksinefabrikk, for å håndtere vaksiner både mot bakterier og virus. Tanken er at vi – hvis vi skulle havne i en pandemi senere også – skal klare å produsere vaksiner mot den her. Men først og fremst er det bakteriofager det handler om. Det er det vi skal bli verdensledende på, intet mindre, og jeg er helt sikker på at med det utgangspunktet vi har fått med arbeidet vi har gjort de siste 6 månedene, og det å få med oss både universitetet, Veterinærinstituttet og hele resten av arbeidsgruppa som har vært med her, så er vi kommet fryktelig godt i gang. Rapporten – jeg er veldig stolt at det som har kommet imellom to permer – er jeg sikker på at kommer til å bli et veldig godt verktøy i det videre arbeidet med bakteriofager, sa Nordly.
Over 140 UiT-forskere jobber med problematikken
Det foregår allerede mye forskning på bakteriofagfeltet i Norge, både hos STIM og ACD Pharma, og ved Veterinærinstituttet og ved Norges arktiske universitet. UiT-rektor Anne Husebekk fortalte om deres Senter for nye antimikrobielle strategier, som går etter flere spor.
– Det er snakk om å bruke de antibiotikaene som allerede finnes, på en lur måte, det er snakk om å lete etter nye antibiotikaer i Nordishavet, og det er snakk om å bruke bakteriofager – som er en av arbeidsoppgavene til dette senteret. Det er mer enn 140 forskere ved UiT som jobber med denne problematikken. Vi ser på det som en oppgave å utvikle grunnforskningen som skal ligge til grunn for legemiddelutprøving og til slutt det som blir godkjente legemidler. Det spesielle med bakteriofager er at man bruker virus til å bekjempe bakterier. Regulatorisk er dette litt mer komplisert og i rapporten står det en del om hvordan dette kan løses, sa Husebekk.
Arbeidsgruppens forslag til tiltak
Bakteriofager kan ikke bare bidra til å løse en helsekrise, de kan samtidig bidra til nye arbeidsplasser og næringsutvikling i Norge. Arbeidsgruppen mener Norge har alt som skal til for å ta en ledende posisjon: fag-, forsknings- og innovasjonsmiljøer i verdensklasse innen human-, fiske- og dyrehelse. Men for å komme dit, trengs følgende:
- Politisk handlekraft på tvers av sektorer
- Mer forpliktende offentlig-privat samarbeid.
- Mer treffsikkert virkemiddelapparat
- Investeringer i infrastruktur
- Kliniske studier
- Regulatoriske løsninger
- Internasjonal satsing
Erna satte pris på det grundige arbeidet som er gjort, og for at hennes oppfordring i Lofoten ble tatt tak i og endte i en konkret og omfattende rapport.
– Jeg gleder meg til å lese gjennom den, og så skal vi finne en god strategi for å følge opp. Tusen takk for at dere tok innspillet, dette er veldig spennende, sa Solberg.
Les også:
Bygger verdens første bakteriofagfabrikk
Antibiotikaresistens: Er bakteriofager og nytt EU-regelverk en del av løsningen?
Industrien oppretter fond i kampen mot antibiotikaresistens