Dette kommer i tillegg til en rekke forskningssamarbeid som også går på tvers av selskaper som vanligvis er konkurrenter. De som har et stykke igjen i utviklingen av legemidler og vaksiner mot covid-19, hjelper de som er lengst fremme.
– Det er både fantastisk og historisk at industrien samarbeider på denne måten. Industrien har lang og god erfaring med å samarbeide med helsemyndigheter, akademia og organisasjoner, men det har ikke vært like vanlig at selskap samarbeider med hverandre på denne måten, og slipper hverandre inn i produksjonslokalene og laboratoriene. Dette viser bare hvor stort ansvar industrien tar når det gjelder å komme raskest mulig med effektive og trygge medisiner og vaksiner mot koronaviruset, sier Karita Bekkemellem.
Les også: – Vil takke de tusenvis som deltar i vaksinestudiene våre
Siden koronapandemien brøt ut for ett år siden er over 115 millioner mennesker smittet av viruset og over 2,55 millioner mennesker er døde. Nyhetene om gode, trygge og effektive vaksiner har spredd optimisme over hele verden og etterspørselen etter disse vaksinene er naturlig nok enorm. De få selskapene som foreløpig har fått sine vaksiner godkjent i EU, produserer på spreng; Pfizer/BioNTech, Moderna og AstraZeneca/Oxford. Det gjør også de som er i ferd med å få sine vaksiner godkjent; Janssen/Johnson&Johnson, som etter planen får sin søknad behandlet av EMA 11. mars, og CureVac og Novavax, som har sine vaksiner i EMAs Rolling Review.
Her er en oversikt over hvem som hjelper hvem med å produsere nok vaksiner:
Sanofi hjelper Pfizer/BioNTech og Johnson&Johnson
Mens Sanofi sammen med GSK forsker frem sin egen vaksine mot covid-19, hjelper de selskaper som allerede har fått sine vaksiner godkjent, eller er i nærheten av en godkjenning.
Ved sine produksjonsfasiliteter i Frankfurt skal det franske selskapets vaksineenhet, Sanofi Pasteur, produsere 125 millioner doser av Pfizer/BioNTech-vaksinen. Dersom vaksinen til Janssen (en del av Johnson & Johnson) blir godkjent, skal også de få bruke Sanofis fasiliteter og ekspertise. Det er da planlagt å produsere 12 millioner doser i måneden ved Sanofis vaksineproduksjonsfabrikk i Marcy l’Etoile i Frankrike.
– Vi har ønsket å finne måter å hjelpe til med å få vaksiner fra andre selskap ut til folket, og siden vår vaksine er noen måneder forsinket har vi funnet ledig produksjonskapasitet til å hjelpe både Pfizer og Janssen, sier daglig leder i Sanofi Pasteur i Norge, Per Aabakken.
Selv starter Sanofi og GSK nå fase 2-studier av sin vaksinekandidat etter at de først måtte sette studien sin på pause og justere konsentrasjonen av antigen. Dersom resultatene er positive, håper de å starte en fase 3-studie i andre kvartal i år og deretter ha en vaksine klar i fjerde kvartal, altså mot slutten av 2021.
MSD hjelper Johnson&Johnson
Denne uken ble det kjent at MSD (kjent som Merck i USA og Canada) med støtte fra BARDA vil utvide produksjonskapasiteten ved sine anlegg og bidra til produksjon og distribusjon av medisiner og vaksiner mot covid-19. De har også inngått avtale med Johnson&Johnson om å produsere deres covid-19-vaksine ved sine fabrikker i USA. Takket være dette samarbeidet kan USA ha nok doser til alle sine innbyggere innen mai, to måneder tidligere enn hittil antatt, skriver Financial Times. Presiden Joe Biden er svært fornøyd.
– Jeg ønsker å takke Johnson&Johnson og Merck for at de har gått sammen og vist god bedriftskultur i denne nasjonale krisen. Dette er hva samarbeidet betyr: vi er nå i rute til å kunne ha nok vaksiner for alle voksne i USA innen slutten av mai, sier Biden ifølge avisen.
Johnson&Johnson (Janssen) er glad for hjelpen de får, sier Mario Klesse, landssjef for Janssen i Norge.
– Vi er glade for å samarbeide med Sanofi og Merck/MSD som en del av vårt globale nettverk for å produsere vår COVID-19 vaksine, som per 2. mars kun har fått nødgodkjenning i USA. Dette betydelige samarbeidet vil gjøre det mulig for oss å i større grad kunne levere vaksinen over hele verden, ved en godkjenning, sier Klesse.
Novartis hjelper Pfizer/BioNTech
Ved sin vaksineproduksjonsfabrikk i Stein i Sveits skal Novartis fylle hetteglass med Pfizer/BioNTechs vaksine og sende dem tilbake til BioNTech for distribusjon videre rundt i verden. Det er ukjent hvor mange slike hetteglass de har som mål å bidra til å fylle, skriver BioPharmaDive. Novartis er også i dialog med en rekke andre selskaper om å bidra til å produsere råmaterialer og ingredienser til koronavirusvaksiner og -legemidler.
Daglig leder i Novartis Norge, Veronika Barrabes, sier pandemien har ført til et enestående samarbeidsnivå på tvers av legemiddelindustrien og det offentlige.
– Over hele bransjen deler vi nå være vitenskapelige funn, vår forskning og produksjonskapasitet. Alt dette tror og håper jeg vi kommer til å lære mye av også i tiden etter denne pandemien, sier Barrabes.
Takeda hjelper Novavax og Moderna
Takeda bidrar til å gjøre to covid-19-vaksiner tilgjengelige i Japan ved å produsere Novavax- vaksine og distribuere Modernas vaksine.
– Tidlig i pandemien tok vi beslutningen om å inngå samarbeid med andre selskaper og utnytte vår betydelige vaksineerfaring til å gjøre covid-19-vaksiner tilgjengelige i Japan. Vi er glade for å se de fremragende fase 3-dataene fra Moderna- og Novavax-programmene, og vi er glade for å samarbeide med disse selskapene og Japans regjering for å bidra til å få slutt på pandemien, sier Rajeev Venkayya, president for Global Vaccine Business Unit i Takeda.
GSK hjelper CureVac
CureVac har sin covid-19-vaksine under rolling review hos EMA, og GSK skal bidra i produksjonen av denne ved sine produksjonslokaler i Belgia. Målet er å produsere inntil 100 millioner doser. GSK samarbeider også med CureVac om utvikling av dere neste generasjons mRNA-vaksine, som de håper vil være tilgjengelig i 2022.
Merck hjelper BioNTech
Merck produserer lipider som brukes til produksjon av covid-19-vaksinen til Pfizer og BioNTech. Bare få selskaper i verden er i dag i stand til å produsere tilpassede lipider i betydelige mengder og i henhold til de høyeste kvalitetskravene som trengs for vaksineproduksjon, og Merck er ett av disse. Merck hadde inngått et samarbeid med BioNTech allerede før pandemien, men har nå utvidet samarbeidet.
Hvorfor hjelper ikke flere til, og hvorfor skjedde det ikke før?
Medisinsk kjemiker, forsker og spaltist Derek Lowe skriver på vitenskapsbloggen «In the Pipeline» (publiseres av Science Translational Medicine) at flere har stilt spørsmål ved hvorfor ikke flere legemiddelfirmaer har satt i gang med vaksineproduksjon, slik at vaksineringen kan skje raskere. I bloggposten Myths of Vaccine Manufacturing viser han blant annet til denne tweeten, av lege James Hamblin:
– For meg viser dette en mangel på kunnskap om hva disse vaksinene er og hvordan de produseres. Selv om jeg ikke er en farmasøytisk produsent, er jeg faktisk en farmasøytisk forsker, så jeg vil gjerne fylle ut dette kunnskapsgapet. Her er det ikke mulig å plutselig slippe løs «dusinvis av andre selskaper» for å produsere Pfizer/BioNTech og Moderna-vaksinene, skriver Lowe, og forklarer grundig kompleksiteten i produksjonen av mRNA-vaksiner.
Han viser også til artikkelen Why Even Presidential Pressure Might Not Get More Vaccine to Market Faster som beskriver hvorfor en president ikke bare kan beordre fart på produksjonen.
– Det store problemet er at selv om produsentene får tak i råmaterialer og få infrastrukturen på plass – hvordan skal du få et selskap som allerede produserer på makskapasitet til å produsere på mer enn makskapaisitet?, spør Lawrence Gostin, professor i global helserett ved Georgetown University.
Også vaksinealliansen CEPI sier selskapene produserer på makskapasitet.
– Å beordre selskapene til å jobbe døgnet rundt, sju dager i uken, vil være en naiv løsning. De gjør trolig allerede det, i den grad de har råmaterialer til det, sier seniorrådgiver i CEPI, Nicole Lurie.
Les også
Tall og fakta om covid-19-vaksinene
– Vil takke de tusenvis som deltar i vaksinestudiene våre
Hør også
Legemiddelpodden: Møt vaksineselskapene Pfizer, AstraZeneca og Janssen