Alle foredragsholderne kunne fortelle om deres erfaringer fra brukermedvirkning fra forskjellige standpunkt.
Thomas Hoholm, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Stig A. Slørdahl, administrerende direktør Helse Midt-Norge og tidligere leder av Beslutningsforum, samt Olav Ljosne, styreleder Blodkreftforeningen, diskuterte alle hvordan vi kan samarbeide for å bedre helsetjenester på pasientenes premisser.
Se webinaret i opptak her eller nederst i saken.
– Noen av våre brukerrepresentanter har fortalt at de har dukket opp i en kultur hvor fagspråk, profesjoner og store miljøer dominerer og at man føler seg lite i hensyntatt og respektert. Jeg føler at ledelsen ved helseforetakene er åpne og positive, men at det ikke gjelder hele organisasjonen nedover, fortalte Ljosne fra Blodkreftforeningen— en forening som har deltatt aktivt som pasientmedvirker.
Les også: Ny side for pasientorganisasjoner
Også i helsenæringsmeldingen ble det trukket frem mangel på kultur for samarbeid i helsevesenet og hvor viktig det er at dette endres hvis vi skal lykkes med å bygge en helsenæring i Norge, og hvis det skal skapes en helsetjeneste med pasienter i fokus. Ljosne har også erfart at helsesystemets kultur og holdninger har vært utfordrende.
– Det er få systemer som er så hierarkiske som helsesystemet. Dette reflekteres og en pasientrepresentant sitter nederst i hierarkiet, noen ganger føler vi til og med at vi blir sett mer på som et forstyrrende moment. De som er ledere i helseforetakene er de som allerede er best inne i dette med brukerrepresentanter, men det synker ikke skikkelig ned i systemet, fortalte han.
– Kan ikke lykkes uten sterk brukermedvirkning
Administrerende direktør i Helse-Midt, Stig A. Slørdahl pekte også på at kultur og arbeidsmåter har vært til hinder for brukermedvirkning.
– Vi står foran det store hamskifte i helsetjenesten. Og det vil vi ikke lykkes med uten sterk brukermedvirkning.
Les også: tall og fakta om COVID-19 vaksinene
– Brukermedvirkning gir en bedre helsetjeneste. De er eksperter på eget liv og de har mye kunnskap. Jeg håper de nye unge legene oppleves av dere brukere som forskjellige på dette området. Dette har vært mye vektlagt under utdanning og opplæring, at de nye legene skal tenke annerledes enn vi som ble utdannet for lenge siden, sa Slørdahl.
Se Stig A Slørdahls presentasjon her.
Han kom også med råd til de pasienter- og brukerorganisasjonene som ønsker å ta en større rolle i brukermedvirkning.
– Vær offensiv, ta plass. Det er veldig vanskelig for oss å ikke gi dere plass, hvis dere tar plass. Det handler om å være offensive. Det er også viktig at brukerrepresentantene ser utenfor sin egen sykdomsgruppe og ser helheten, sånn at vi kan hjelpe de pasientene og pasientorganisasjonene som ikke er like sterke eller har like sterke stemmer, sa han.
Fare for at brukerstemmen forsvinner
Thomas Hoholm, som har forsket på brukermedvirkning ved Handelshøyskolen BI, skrev en kronikk i sommer, Vi trenger kritisk refleksjon om brukermedvirkning, i Dagens Medisin.
Han og en kollega har forsket på hvordan pasienten involveres i beslutningsprosesser og om pasienter i det hele tatt blir involvert og hørt. Han har skrevet om hvordan pasienter bør involveres i både politiske beslutningsprosesser så vel som i rutiner for brukermedvirkning i praksis og at dette vil skape mer åpenhet og – til syvende og sist – bedre og mer effektive tjenester for pasienter, på pasientenes premisser.
Se presentasjonen til Thomas Holholm her
– Helsetjenesten har sterke føringer om at pasienters behov skal være i fokus. Forskning viser at det er en reell fare for at brukerstemmen blir oversett av innovasjons-eksperter, prosjektledere og helsepersonell, fortalte han.
Han har jobbet mye med helseledere og forteller at det er store forskjeller, men at alle ønsker mer og bedre brukerinvolvering.
– Noen har fått det bedre til enn andre. Noen organisasjoner har kommet mye lengre, mens andre strever litt og det er ikke minst kultur som har med dette å gjøre. Det å bygge en kultur hvor det er rom for meningsutveksling og -brytning på en produktiv måte er et nøkkelpunkt, sa han.