Det sier Kirsti Nyhus, daglig leder i AbbVie Norge.
AbbVies forskere jobber skift i laboratoriene, slik at det sju dager i uken er folk som går gjennom eksisterende legemidler og substanser for å finne ut om de kan ha potensial til å bekjempe covid-19. Selskapet har 21 forsknings- og produksjonsanlegg rundt om i verden, og 47 000 medarbeidere med ekspertise innen blant annet immunologi, onkologi, virologi og nevrovitenskap. De har donert 35 millioner kroner til ulike offentlige tiltak som skal bidra til å minske konsekvensene av COVID-19 pandemien, og har i likhet med en rekke andre legemiddelselskaper satt i gang en stor innsats for å finne ut om noen av deres eksisterende legemidler, eller noe av det de har i pipeline, kan være aktuelt i forebygging eller behandling av covid-19.
Selskapets HIV-legemiddel Aluvia/Kaletra er ett av legemidlene som er blitt testet i ulike covid-19-studier, blant annet i Solidarity-studien. Studiene har etter hvert vist at effekten uteblir, men AbbVie har donert Aluvia for over 20 millioner kroner til denne forskningen, samtidig som de har sørget for å at det er nok igjen til å behandle pasienter som trenger medisinen til sin HIV-behandling. Også innen de andre av selskapets terapiområder, er sikker forsyning høyest på prioriteringslisten. 30 millioner pasienter i mer enn 170 land behandles med AbbVies medisiner hvert år.
– Vi sikrer forsyninger sånn at dette får så lite konsekvenser som mulig for de som allerede står på behandling, sier Kirsti Nyhus.
Ble Skandinaviske i fjor
Hun er farmasøyt av bakgrunn, og er leder for selskapets 55 ansatte i Norge. Hun har loset kollegene gjennom en omfattende omorganiseringsprosess. Da det i februar 2019 ble bestemt at de skulle omorganisere hele sin skandinaviske virksomhet, og flytte store deler av ledelses- og støttefunksjonene til Sverige, måtte mange gode kolleger slutte. En av dem var daværende leder Lena Nymo Helli, som i stedet startet sitt eget selskap som konsulent for å bidra til å bygge helsenæring i Norge. Nyhus var direktør for markedstilgang og kommersiell direktør for onkologi, og tok over lederjobben – på en arbeidsplass som år etter år har kommet på pallen i kåringen av Great Place to Work.
– Jeg startet i AbbVie i 2013, og fordi jeg har hatt dyktige ledere som har utfordret meg og gitt meg stadig nye muligheter, har jeg fått gjøre mye spennene. Å ta over sjefsstolen var en spesiell situasjon. Vi hadde en sterk tilstedeværelse i Norge, og mistet gode medarbeidere og sterke ledere. Det som var fint var at bedriftskulturen vår, som vi har jobbet systematisk med i 10 år, fortsatt lå i bunn. Det gjorde oss robuste, og selv om mange av de som måtte slutte hadde vært med på å bygge opp dette, var det fortsatt mange nok igjen til at vi kunne videreføre den sterke ryggraden vi hadde bygget opp. Våre skandinaviske kolleger gikk gjennom det samme, og nå jobber vi på tvers av de skandinaviske landegrensene, og det går greit, sier Nyhus.
Viktig å ha kontor i Norge
Hun understreker likevel viktigheten av at globale selskaper har ansatte fysisk til stede i Norge.
– Det er det mange gode grunner til. Vi bidrar med høykompetanse-arbeidsplasser, med dyktige og høyt utdannede folk som kan gå videre til andre viktige jobber i helsenæringen. Våre norske ansatte forstår det norske markedet og kan jobbe for å få våre medisiner til norske pasienter. Jeg bruker mye tid på å tiltrekke investeringer fra vårt hovedkontor i Chicago til det norske markedet. Vi prøver å få en del av kaka hit; midler som kan komme det norske samfunnet og pasientene til gode. Investeringer som kliniske studier, forskningsmidler, fond, støtte til oppstartsselskaper og så videre. Den globale industrien bruker mye penger på dette, og danskene er kjempeflinke til å tiltrekke seg studier og midler. De globale selskapene prioriterer landene de er fysisk til stede i. Legemidler er ikke handelsvarer, det er helseløsninger, så du må ha god dialog med helsetjenesten, grossistene, apotekene og myndighetene. Da hjelper det ikke å bare ha en postboks, sier Nyhus.
Tror du norske myndigheter og helsetjenesten skjønner det?
– Ikke godt nok, tror jeg. Så lenge ting går bra, av seg selv, merker de det kanskje ikke. Men jeg tror de ville merket det hvis vi var borte. De skjønner det nok bedre nå, etter at covid-19 kom. Nå ser de oss mer som en del av løsningen, ikke bare en byrde, slik de kanskje i stor grad har gjort. Nå ser de nytten av at vi er her, nytten av dialog, nytten av tilgang til laboratorier og produksjon og kompetanse. Men når det er sagt, så samarbeider vi godt med norske myndigheter for å sikre leveransene til pasienter her i Norge.
Gir store donasjoner under krisen
Med hovedkontor i Chicago, og med et hardt rammet hjemland, er det USA som får mange av selskapets tiltak innen korona. Blant annet gir de store donasjoner til International Medical Corps for opprettelse og drift av 20 mobile feltsykehus som skal bygges i amerikanske pressområder. De gir støtte til Direct relief, som skal skaffe utstyr og forsyninger i de hardest rammede europeiske landene, og de gir støtte til Feeding America, som skal hjelpe de svakeste gruppene i samfunnet med mat og andre viktige husholdningsvarer. I tillegg bistår de med gratis medisin til amerikanske pasienter som av ulike grunner ikke klarer å betale for dem, gjennom sitt eget program myAbbVie Assist, som har eksistert i 30 år.
I Norge har AbbVie, i likhet med flere andre legemiddelselskaper under koronapandemien, tilbudt sine ansatte til det offentlige.
– Flere av våre ansatte i Norge har helsefaglig bakgrunn, blant annet som leger, sykepleiere og farmasøyter. Vi ønsker å legge til rette for at disse kan få lønnet permisjon for å bidra som helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten under koronapandemien. Dette er selvsagt helt frivillig og det er den ansatte selv om avgjør hvorvidt vedkommende skal svare ja på denne type forespørsler, sier Nyhus.
Kliniske studier og leveringssikkerhet
I Norge har de i øyeblikket 15 pågående kliniske studier, og disse har i hovedsak gått som planlagt.
– Det viktigste for oss er å følge rådene fra myndighetene og sikre leveransene av våre medisiner. Vi forsøker å ikke belaste helsetjensten unødvendig, og er tilgjengelige for dem hvis de behøver oss, men fullt og helt på deres betingelser. Vi har gjennom pandemien klart å levere våre medisiner til hele verden, uten forsinkelser i leveransene, sier Nyhus.
Mange medisiner på vei
For ett år siden ble selskapet større, da de kjøpte konkurrenten Allergan. Det betyr nye kolleger, og et selskap som er mer rustet for fremtiden.
– Det er spennende. Vi får en utvidet produktportefølje, med blant annet øyehelse og nevrologi. Det er en del av vår langsiktige strategi å bygge opp et bærekraftig selskap som gir oss finansiell fleksibilitet til å drive forskning på sykdommer det ikke finnes tilstrekkelig behandling for i dag. Vi har en rik pipeline som gjør at vi er inne i mange lanseringer. Spesielt innen immunolog og onkologi er det mye på vei, mange av legemidlene kommer med flere indikasjoner. Slik er det med nye legemidler nå, de kommer som behandlingskonsepter, ikke som et tradisjonelt legemiddel. Det betyr imidlertid utfordringer når det gjelder tilgang, for hvordan skal vi få disse fantastiske innovasjonene ut til pasientene? Hvis dette gjøres på gamlemåten, slik norske myndigheter har lagt opp til, kan man gå glipp av dem. Vi forstår at det er vanskelig å vite hva man skal betale når man har flere indikasjoner, men slik systemet er i Norge nå, har vi situasjoner hvor vi taper penger på å komme med nye indikasjoner på markedet. Vi ønsker å gi en fair pris, men ingen kommersiell aktør kan selge varene sine med tap. Og dette er ikke fremtiden, det skjer nå; at hvert nye legemiddel kan brukes innen mange sykdommer, og der man ser på for eksempel tumortype fremfor kroppsdel kreften har satt seg i. Samme legemiddel kan gis i ulike doser, ulike sekvenser, ulike kombinasjoner og ulik behandlingslengde. Det gir fantastiske muligheter, men blir veldig komplekst hvis man skal prøve å bruke de tradisjonelle måtene å regne på på. Innen myelomatose, for eksempel, er det nå vanskelig å få nye legemidler på markedet, sier Nyhus.
«Ingen av de best dokumenterte behandlingene for benmargskreft er godkjent av Beslutningsforum. De sier ja til legemidlene med dårligst overlevelsesgevinst, og nei til de med best overlevelsesgevinst.», sa kreftlege og leder for Oslo myelomatosesenter, Fredrik Schjesvold, til Dagens Medisin nylig. Beslutningsforum viser til prisen, og Nyhus sier oppgitt at pris ikke kan telle som eneste kriterium.
– Du vil holde pasientene dine friske og ute av sykehus. Da skal du ikke nødvendigvis gi dem det billigste, da skal du gi dem det som virker, sier hun. – Jeg håper man i Norge snart evner å se fremover.