Møtet ble streamet og opptaket kan ses her.
Engelstad innledet ved å fortelle om den kommende handlingsplanen for kliniske studier.
– Vi har hatt en bred prosess, hvor vi startet med innspillsmøter i fjor. Vi har hatt dialogmøter med mange og har opprettet en egen nettside hvor man kan legge inn innspill. Den teknologiske utviklingen gjør at vi må tenke nytt rundt kliniske studier. Hovedmålet er at vi skal få flere kliniske behandlingsstudier, disse må være nyttige og ha høy kvalitet. Et annet mål er at vi ønsker at flere pasienter skal få tilbud om å delta i kliniske studier, vi må bruke ressurser riktig og samtidig utvikle helsenæringen.
Engelstad nevnte endring i kultur og ledelse, økt mangfold – at alle pasienter skal få tilbud om å være med i kliniske studier, utnytting av de nasjonale fortrinnene våre som helsedata, økt samarbeid nasjonalt og internasjonalt og offentlig-privat partnerskap som forutsetninger som må på plass for å få flere kliniske studier til Norge.
– Det mest utfordrende med arbeidet nå er integrere kliniske studier som en ordinær del av pasientbehandling. Å endre kultur tar nemlig tid. Får vi til det, kommer mye annet til å gå av seg selv. Vi må jobbe med nye metoder, og sikre at kliniske studier er godt nok integrert i tenkningen der, sa Engelstad.
– Må kartlegge regelverk og strukturelle forhold som hindrer kliniske studier
Wenche Reed, leder for forskningsavdelingen Stab forskning, innovasjon og utdanning ved Oslo universitetssykehus presenterte reglene som styrer kliniske studier.
– Mitt forslag til Maiken er at vi må kartlegge regelverk og strukturelle forhold som hindrer kliniske studier. Mitt innspill på hvordan vi skal få til at kliniske studier blir en del av pasientbehandlingen er at det dreier seg om lovregulering. I vårt høringssvar skrev vi at det er mange lover og krav som kompliserer kliniske studier. Det er ikke lett å navigere i det landskapet – selv ikke for juristene. Vi har flere registre som har overlappende funksjon, men som er lovregulert helt forskjellig. Særlig er dette et problem ved persontilpasset medisin, som gjerne er helsehjelp og helseforskning samtidig. Det er et kunstig skille mellom forskning, kliniske studier og klinisk behandling. Det er vårt viktigste budskap, sa Reed.
Norge må også ta stafettpinnen
I den ene av tre panelsamtaler deltok Hege Edvardsen, seniorrådgiver i LMI, Baldur Sveinbjørnsson, forskningsdirektør i Lytix Biopharma og Daniel Heinrich, overlege ved AHUS og leder i Norsk onkologisk forening.
– Flest mulig av mine pasienter får muligheten til å teste ut ny behandling og potensielt bedre enn det vi kan tilby i dag. Det viktigste målet i dag er å komme med best mulig forslag til hvordan vi kan få det til. Mye av det Maiken har sagt her i dag kan jeg skrive under på med en gang. Vi må få en kulturendring. Innen alle områder i helsetjenesten skal disse studiene gjennomføres med alle ressursene som trengs. Og den beskjeden må komme ovenfra. Hvis den ikke kommer fra sykehusdirektøren, må den komme enda høyere opp fra, fra Helsemyndighetene, sa Heinrich.
Sveinbjørnsson i Lytix Biopharma fortalte om erfaringer fra en studie de har åpnet i Danmark.
– Rekrutteringen gikk sakte, det løper kostnader hver måned, og da det nærmet seg sommeren reiste vi over landegrensene rundt i Norge og i Sverige, vi fikk god respons og det var stor interesse og vi trodde det skulle løse seg. Men når det gjaldt eksperimentelle behandlinger var det noe helt annet. Regler og forsikringer også videre var veldig ulikt mellom landene, så det fungerte ikke. Vi må få til en synkronisering av regelverk, sa Sveinbjørnsson.
Hege Edvardsen i LMI trakk frem viktigheten av å bygge opp mot de gode miljøene vi har.
– Jeg tror det har vært ulik praksis på ulike avdelinger. Det har gjort at ildsjelene som før kunne få det til, mistet den muligheten. Og ildsjeler har vært det som har drevet kliniske studier i Norge så langt. Hvis vi nå får tellekantfinansiering vil det bringe tilbake elementet mer til de som står og gjør jobben. Pandemien har tvunget oss til å bli mer digitale. Vi er et teknologisk og velutviklet land, dette kan vi bygge videre på. Sverige og Danmark prøver å bli best på kliniske studier nå, men den stafettpinnen bør vi også vi ta, sa Edvardsen.
Politisk oppgave å rydde opp
I den neste panelsamtalen deltok Marianne Synnes Emblemsvåg i Høyre og Tuva Moflag i Arbeiderpartiet.
– Vi må bli attraktive og markedsføre Norge. Jeg ble nesten rørt da jeg hørte Maiken presentere handlingsplanen. I Norden er vi samlet sett 27 millioner mennesker. Vi kunne fått storslagkraften fra Norden samlet. Men ting tar veldig lang tid. Bent Høie har store ambisjoner. Han er lydhør og engasjert i å få til dette, og klar på at vi må kunne finansiere frakt av pasienter over grensene. Det er gulrot og pisk som må til. Jeg er en utålmodig person, og jeg stoler på at handlingsplanen skal sparke i gang noe veldig bra, sa Synnes Emblemsvåg.
Moflag påpekte at en del av den politiske jobben er byråkratisk opprydning.
– Det er noe av det vi gjorde i går, med endringer i bioteknologiloven. Det er en politisk oppgave å rydde opp i de hindrene som finnes når det gjelder kliniske studier. Det er ikke 100 meter-løp, det er maraton med hekk. Vi skal ha høye ambisjoner. Det er feil at kurven går nedover, både av hensyn til våre egne pasienter og for det ansvaret vi som en rik nasjon bør ta, sa Moflag.
På slutten av møtet oppsummerte Maiken Engelstad innspillene som kom frem på møtet.
– Vi har en politisk ledelse som er opptatt av dette, og det er det aller viktigste. Dette kan bidra til å dra det enda litt videre, men mye av det jeg har hørt i dag er det som allerede er spilt inn. Mange aktører må bidra for å få til dette. Inkludert industrien. Det dreier seg ofte om fortolkning og forståelse av regelverket/lovene. Industrien trenger rådgivning. Kanskje kan vi gjøre mye bare ved å fortolke og understøtte på en enhetlig måte. Det er flere poenger: ett er det med desentraliserte studier. Kan vi bringe studiene hjem til pasienten? Det har jeg tatt med meg i dag. Og at det med å sende pasienter til utlandet er krevende, sa Engelstad.