Nå sitter hun på rådhuset i Drøbak, sammen med kommuneoverlege og assisterende kommunoverlege, og følger opp pasienter som er smittet – eller kan ha blitt smittet – med koronaviruset. Alt skjer over telefon.
– Jeg er utdannet sykepleier, men har jobbet i legemiddelindustrien siden 2006, så det er lenge siden jeg har hatt kontakt med pasienter. I Takeda jobber jeg som Key Account Manager, og koordinerer vårt arbeid med gastroenterologi inn mot mine kunder. Da er jeg blant annet mye rundt på sykehusene for å snakke med gastroenterologer, gastrokirurger og sykepleiere slik at de til enhver tid er oppdatert på hvordan våre legemidler skal brukes, hvilken effekt de kan forvente, bivirkninger og så videre. Så jeg er mye ute blant helsepersonell, men altså ikke direkte pasientkontakt, forteller hun.
Ville gjerne jobbe i sykehus
Takeda tok, i likhet med mange andre legemiddelselskaper, tidlig beslutningen om å kansellere reiser, avlyse alle fysiske møter og innføre hjemmekontor. På et allmøte 12. mars, der ledelsen informerte om disse tiltakene, ba de de ansatte si fra dersom de hadde noen tanker om hvordan de kunne bidra til samfunnets beste.
– Da jeg kom på ideen om å jobbe som sykepleier i det offentlige, hadde de allerede tenkt på det samme, så jeg fikk ja med én gang. Jeg syns det er utrolig raust av legemiddelindustrien å gjøre dette, sier Rasmussen.
I legemiddelindustrien jobber det mange leger, sykepleiere, farmasøyter, jordmødre, fysioterapeuter og annet helspersonell. Mange av LMIs medlemmer gir derfor sine ansatte permisjon med lønn for å melde seg til tjeneste til den offentlige helsetjenesten nå under pandemien.
Mari Rasmussen ønsket å jobbe i sykehus, og meldte seg først der.
– Men så har jeg en kronisk obstruktiv lungesykdom selv, så jeg ble frarådet å stå i potensielle smittesituasjoner i sykehuset. Assisterende kommuneoverlege i Frogn kommune hadde imidlertid hørt om tilbudet fra Takeda, og trengte folk i smittevernteamet sitt, så da fant vi en fin løsning, sier hun.
Tett kontakt med covid-19-pasienter
Smittevernteamet er ansvarlige for å holde en generell oversikt over situasjonen knyttet til koronapandemien i sin kommune. De skal blant annet sørge for at alt fra skoler og barnehager til serveringssteder, idrettsklubber og enkeltpersoner overholder smittevernreglene.
– Min oppgave har stort sett vært å følge opp pasienter som er blitt testet for koronaviruset. Her i kommunen er det etablert en egen luftveisklinikk for pasienter med uavklarte luftveisinfeksjoner, der de kan få tatt en test. Pasienter henvises dit, enten fra oss eller fra fastlegen. Testsvaret kommer til oss, som regel dagen etter, og da er det vi som formidler det videre til pasientene. I starten ringte vi til alle som hadde fått utført en test, men nå er det så mange som testes, så nå ringer vi bare til de som har positivt prøvesvar. Fastlegen følger opp de som har negative svar. Så er vår jobb å snakke med de som er syke – daglig – for å høre hvordan de har det, kartlegge om de blir sykere eller er i bedring, passe på at de overholder isolasjonsbestemmelsene og – ikke minst – kartlegge nærkontakter. De som har fått påvist covid-19 må nemlig oppgi alle de har vært i kontakt med siste 48 timer før de ble syke, og så er det vår jobb å ringe rundt til disse og sette dem i karantene. Hvis de som er syke har vært i kontakt med folk som ikke er innbyggere i vår kommune, kontakter vi de aktuelle kommunene, slik at de følges opp derfra, forteller Rasmussen.
Hun syns folk generelt er positive når hun ringer, og de fleste er flinke til å følge retningslinjene.
– Hvis noen er negative, så er det blant de som er friske og som har tatt en test som har vist seg negativ, men som likevel må i karantene fordi de har hatt kontakt med en som er syk. Da må vi forklare dem at en test kan være falsk negativ, og at det er viktig å ikke gå ut før karantenetiden er over. Men de fleste bidrar heldigvis gjerne i dugnaden, sier sykepleieren.
Venter på den store bølgen
En rekke helsepersonell i legemiddelindustrien er tilgjengelige for helsetjenesten nå, men behovet har foreløpig ikke vært skrikende. Det kan det imidlertid bli, mener Rasmussen.
– I starten planla man for at dette kunne få et mye større omfang enn det foreløpig har fått. Jeg har inntrykk av at sykehusene har klart seg veldig bra med sitt eget personell, og at de nå foreløpig – og gradvis – tar opp igjen en del av den vanlige driften. Men både ved sykehusene og i kommunene forventer man at det kan komme en ny bølge. I kommunene øker trykket og arbeidsbelastningen fordi man nå skal teste så mange flere, og dermed også vil få mange flere å spore opp og sette i karantene. Så vi venter på den store bølgen som kan komme, sier Rasmussen.
Hun vet ikke hvor lenge hun blir i kommunejobben, men tenker i første omgang å bli på rådhuset til over sommeren.
– Så får jeg se etter det, hvilke behov både Frogn kommune og Takeda har. Begge steder setter de pasientene først, så det blir nok det avgjørende.
Les også: