Ultimovacs er et lite, norsk selskap med 22 ansatte, som jobber med å utvikle verdens første universelle kreftvaksine. Håpet er at vaksinen UV1 – i kombinasjon med annen immunterapi – kan bli en effektiv behandling mot kreft, men også på sikt kunne forebygge kreft og hindre tilbakefall. Den skal kunne virke uavhengig av hvilken krefttype pasienten har, fordi den er rettet mot telomerase-enzymet som finnes i nesten alle kreftceller.
– Det er ren biologi: du sprøyter noe inn i kroppen som du vil at immunsystemet skal reagere på. For de aller fleste kreftvaksiner under utvikling, responderer immunsystemet avhengig av hvilken vevstype pasienten har. Men ikke vår. At kroppen danner de riktige immuncellene er uavhengig av vevstype. En annen fordel er at den skal være enkel å ta i bruk, ikke krever avansert infrastruktur og den er billig å produsere, sier Arnesen.
Da LMI snakket med Arnesen før jul, var han optimistisk og svarte at vaksinen trolig er tre år unna. Arbeidet med å starte opp store studier var godt i gang. Men så kom koronapandemien.
– Nå blir kliniske studier satt på vent ved sykehusene, og det gjør at utviklingen av vaksinen kan komme til å ta lengre tid enn vi hadde regnet med. Jeg sier kan, for det er mulig vi kan klare å gjøre pasientinklusjonen raskere når vi først kommer i gang igjen, slik at vi kanskje kan ta igjen det tapte. Det jobber vi med å forberede nå.
Ultimovacs er i slutten av mars klar til å ta de første pasientene inn i to store, randomiserte studier, en i langtkommet føflekkreft og en i mesoteliom (kreft i lungehinnen). Alle godkjenninger er på plass, personalet er lært opp og studiemedisinen er på plass på sykehusene. Studiene skal gå i Norge, Europa, USA og Australia
Ultimovacs er i en heldig økonomisk situasjon. De hentet inn pengene de trenger til å gjennomføre alle planlagte studier og drive selskapet til 2023. De arbeider også med å starte opp enda flere studier. Å finansiere nye prosjekter kan bli krevende hvis det blir vanskelig å trekke til seg investorer.
– Derfor har vi ingen innskrenkninger i aktivitet, og ingen permitteringer – snarere tvert imot. Vi skulle gjerne hatt flere folk, for vi girer opp aktiviteten ved å planlegge studien vår, og engasjere flere sykehus i flere land. Vanligvis starter man ikke en studie i mange land samtidig, man begynner med ett eller to land, for så å trappe opp. Men vi håper vi etter dette kan starte studien i flere land samtidig.
LMI spør alle daglige ledere vi snakker med, om det kan komme noe godt ut av krisen vi er inne i. Øyvind Arnesen tror den vil føre til at folk lærer seg en langt mer rasjonell måte å jobbe på.
– Jeg merker at videomøter er langt mer effektive enn møter der vi er fysisk tilstede. De er langt fra så hyggelige, men altså langt mer effektive. Forutsetningen er selvfølgelig at du kjenner de du ser på skjermen fra før. Samfunnsmessig kommer vi til å lære enormt mye, og jeg håper en konsekvens blir at flere får gjensidig respekt for hverandre, og for jobben vi alle gjør, sier Arnesen.
Les også