Denne saken vil stadig oppdateres, etter som nye prosjekter og løsninger utvikler seg. Sist oppdatert 26. mars kl 17.15.
Det nye koronaviruset har skapt unntakstilstand verden over. Det er krevende tider for alle, inkludert legemiddelindustrien, som jobber både med å sikre leveransene sine, utvikle nye medisiner og vaksiner mot viruset, og bidra økonomisk og med utstyr og personell der det trengs. I tillegg bidrar industrien med å avlyse alle møter med helsepersonell, for slik å redusere smittefaren.
Det er mye vi ikke vet om viruset, men det er også mye vi vet. Det vi vet er at koronavirus er en stor gruppe virus. Noen typer koronavirus kan føre til forkjølelse og lungebetennelse, mens andre typer koronavirus gir mer alvorlige sykdommer, som SARS og MERS. Viruset som ble oppdaget i Kina i 2019 er altså en hittil ukjent type koronavirus, nå kalt COVID-19, som viser seg å være svært smittsomt.
Legemiddelindustrien spiller, og har spilt, en stor rolle i den internasjonale vaksinekoalisjonen CEPI, som har hovedkontor i Norge. Alle de store vaksinefirmaene (Sanofi, GSK, Pfizer, Johnson&Johson og MSD, samt Takeda), var involvert i forberedelsene til opprettelsen av vaksinekoalisjonen, og noen av dem er blant utviklerne.
– Legemiddelindustrien er en naturlig partner for oss, både i utvikling og vaksineproduksjon. De vi inngår avtale med må også kunne ha produksjonskapasitet. Hvis det er snakk om produksjon av svært mange doser, må man kunne produsere flere steder i verden – inkludert i Asia. Men vi planlegger å finansiere utvikling til og med fase 3 for COVID-19, så når vi kommer over i produksjons- og distribusjonsfasen er vår rolle å være en fasilitator, fortalte nordisk kommunikasjonssjef Bjørg Dystvold Nilsson da LMI snakket med henne i februar.
Legemiddelindustrien er også aktiv med å ta hånd om de som er rammet, minimere virusutbruddet og utvikle medisiner og programmer for å kunne minske og forhindre framtidige utbrudd.
Mange av LMIs medlemmer forsker og utvikler legemidler, og disse arbeider aktivt i prosjektet Innovative Medicines Initiative (Call 21), som har som mål å raskt finne forskningssamarbeid som sammen kan utvikle diagnostikk, vaksiner, og andre behandlinger og verktøy i kampen mot COVID-19. Legemiddelindustrien bidrar også med personell og økonomisk støtte til organisasjoner som operativt jobber med europeiske, kinesiske og globale helsemyndigheter for å bekjempe pandemien.
Her er noen utvalgte eksempler på hvordan legemiddelindustrien jobber for å bekjempe koronaviruset covid-19:
Forskning og utvikling
Legemiddelindustrien er engasjert i, og støtter, ulike samarbeidsprosjekter som har som mål å raskt utvikle behandling av og diagnostikk for koronaviruset. Medlemmer av LMI og EFPIA har stilt en rekke potensielle legemiddelsubstanser til disposisjon, substanser som kan ha potensiale til å behandle COVID-19– i hovedsak til bruk i nødstilfeller og i kliniske studier. Dette gjelder i hovedsak substanser som allerede er blitt testet på andre virale patogener som ebola og hiv. Andre medlemmer forsker på vaksinekandidater for forebygging av koronavirus, eller stiller teknologi de allerede har utviklet til disposisjon for andre.
Samarbeid
Legemiddelindustrien samarbeider med flere europeiske og globale initiativ, som Innovative Medicines Initiative, EMA (europeiske legemiddelmyndigheter), nasjonale legemiddelmyndigheter, Verdens helseorganisasjon (WHO), European Centers for Disease Control and Prevention (ECDC), Kinesiske folkehelsemyndogheter og mange andre, for sammen å klare å håndtere folkehelsekrisen. Disse samarbeidene handler i hovedsak om forskning og utvikling, inkludert en utredning om hvordan pandemiske beredskapsplattformer kan skreddersys for å kunne møte nødsituasjonen koronapandemien har skapt.
Økonomisk støtte
Legemiddelindustrien bruker milliarder av kroner i direkte investeringer og til donasjoner til organisasjoner som står midt i krisen. Flere legemiddelselskaper reagerte umiddelbart og bidro med nødvendig utstyr da utbruddet var et faktum i Kina. De bidro blant annet med avansert kirurgisk utstyr, antibiotika, desinfeksjonsmidler, virustestutstyr, vitaminer, beskyttelsesutstyr og mye mer.
Sikring av leveransekjedene
Etter som situasjonen utvikler seg, fortsetter legemiddelindustrien å prioritere kontinuiteten i forsyningskjeden, og jobber proaktivt med å forebygge mangelsituasjoner ved å samarbeide tett med EMA og andre globale stakeholdere. Foreløpig kjenner vi ikke til at noen produsenter har meldt om mangler eller forsinkelser i produksjonen som følge av viruset.
Her er noen få av mange eksempler på hvordan LMI-medlemmer jobber i forbindelse med koronapandemien.
AbbVie: I slutten av januar identifiserte kinesiske myndigheter Aluvia (lopinavir/ritonavir) som en potensiell behandling mot koronaviruset og ba om forsyninger. AbbVie donerte Aluvia for rundt 20 millioner kroner (2 millioner USD) slik at kinesisk helsepersonell kunne prøve det ut I den økende folkehelsekrisen. AbbVie jobber også med WHO som koordinerer en global innsats.
Bayer: Bayer har gitt store finansielle donasjoner i tilllegg til at de har donert flere medisiner, inkludert antibiotika, til Kina i løpet av utbruddet. Donasjonene er gitt til kinesiske Røde Kors, som jobber med kinesiske helsemyndigheter for å koordinere utplasseringen av hjelpetiltak.
Boehringer Ingelheim: Boehringer Ingelheim (BI) har gitt flere donasjoner på totalt over 10 millioner kroner (1 million USD) for å støtte kampen mot viruset i Kina. Også Boehringer Ingelheim har donert til kinesiske Røde Kors for å finansiere beskyttelsesutstyr til helsepersonell ved sykehus i Wuhan og andre byer i Hubei. BI har også sendt 100 000 ansiktsmasker fra sitt hovedkontor i Tyskland, og de har donert medisiner som brukes i behandling av pasienter med lungebetennelse i Wuhan.
Roche og Genentech: Roche og Genentech, et datterselskap av Roche, bistår med forskningspersonell og -råd til WHO og andre relevante stakeholdere, siden infeksjonssykdommer er ett av selskapets hovedområder. Roche og Genentech jobber med kinesiske helsemyndigheter for å bidra til å skaffe helsehjelp. De har også donert diagnostiske tester, medisiner og økonomisk støtte til regionen som ble hardest rammet. Roches beredskapsteam har jobbet med å utvikle et diagnoseverktøy som amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA) nå har gitt «Emergency Use Authorization». Roche har forpliktet seg til å levere så mange slike diagnostiske tester som de klarer å produsere.
GlaxoSmithKline: GlaxoSmithKline (GSK) og vaksinekoalisjonen CEPI har inngått samarbeid med mål å kunne utvikle en vaksine mot koronavirus. GSK, som er et ledende vaksinetuviklings-selskap, har gjort sin adjuvant-teknologi tilgjengelig for å støtte en rask utvikling av koronavaksine. De samarbeider nå med flere firmaer og akademiske institusjoner globalt, blant annet i USA og Kina. GSK undersøker også tilgjengelig produksjonskapasitet, slik at de kan bidra i produksjon av en eventuell vaksine. GSK inngår, i likhet med flere andre legemiddelselskaper, COVID-19 Therapeutics Accelerator (støttet av Bill&Melinda Gates Foundation, Wellcome og Mastercard). GSK donerer 10 millioner dollar til The COVID-19 Solidarity Response Fund (etablert av FN og WHO), de gjør sine molekyler tilgjengelig for andre forskere og vurderer om de også skal gjøres sine laboratorier tilgjengelige. De undersøker om medisiner de allerede har på markedet kan være aktuelle i behandlingen av pasienter med COVID-19, og de tilbyr sine ansatte med helsefaglig bakgrunn å bistå det offentlige helsevesenet.
Johnson & Johnson: Johnson & Johnson (J&J) mobiliserte raskt for å initiere et prosjekt for å utvikle en vaksine mot koronaviruset. De utvider også sitt allerede eksisterende koronavirus-vaksineprogram ved å samarbeide med The Biomedical Advanced Research and Development Authority (BARDA), som er underlagt amerikanske helsemyndigheter. J&J har i tillegg initiert en gransking av kjente veier i patofysiologien for COVID-19 for å avgjøre om tidligere utprøvde legemidler kan brukes for å hjelpe pasienter til å overleve, samt redusere sykdommens alvorlighetsgrad.
Sanofi: Sanofis globale enhet for vaksiner, Sanofi Pasteur, vil intensivere allerede eksisterende utviklingsløp for sin SARS-vaksine (SARS er også et koronavirus), noe som kan føre til en raskere utvikling av en covid19-vaksine. Sanofi samarbeider med Biomedical Advanced Research and Development Authority (BARDA), og forlenger sitt allerede langvarige partnerskap med myndighetene. Sanofi vil bruke sin rekombinante DNA-plattform for å utvikle en potensielt ny vaksine. Den rekombinante teknologien produserer en eksakt genetisk match til proteiner funnet på virusoverfalten. DNA-sekvensen som koder for dette antigenet, kan kombineres til DNA fra baculovirusuttrykksplattformen, basen for Sanofis rekombinante influensaprodukt, og brukes for raskt å kunne produsere store mengder COVID-19-antigenet som skal formuleres for å stimulere immunsystemet til å beskytte mot viruset.
AstraZeneca: AstraZeneca har støttet Kina og kinesiske Røde Kors gjennom økonomiske donasjoner og donasjoner av medisiner til en verdi av over 10 millioner kroner (1 million USD). AstraZeneca arbeider med sine leverandører for å donere nødvendige leveranser til sykehus, og de bidrar med forsknings- og teknologikompetanse til blant annet Verdens helseorganisasjon. AstraZeneca har også donert legemidler mot pusteproblemer og mage-tarmproblemer til de to nybygde sykehusene i Kina. De har raskt mobilisert sin forskningsinnsats for å utvikle forebyggende behandling mot koronavirus, og er fokusert på å identifisere monoklonale antistoffer for å kunne studere disse i kliniske studier til forbyggende behandling av COVID-19.
Pfizer: Pfizer har identifisert visse antivirale substanser som selskapet tidligere har hatt under utvikling, som hemmet replikasjonen av koronavirus. Pfizer samarbeider med en tredjepart for å screene disse substansene så raskt som mulig, og forventer at dette skal være klart i slutten av mars. Avhengig av resultatet kan det bli aktuelt å gjennomføre toksikologiske tester i kliniske studier mot slutten av 2020. Pfizer tilbyr også sine utviklings- og produksjonsfasiliteter for både store og små legemiddelselskaper, da de mener at hele legemiddelindustrien bør jobbe sammen for å ha en større sjanse i kampen mot koronaviruset.
Eli Lilly: Eli Lilly og AbCellera Biologics har inngått en avtale om å utvikle en medisin mot COVID-19. Innen en uke etter å ha mottatt en blodprøve fra en av de første amerikanske pasientene som ble frisk fra COVID-19, screenet AbCellera over 5 millioner immunceller på jakt etter de som produserte funksjonelle antistoffer som hjalp pasienten til å nøytralisere viruset og komme seg fra sykdommen. Fra denne innsatsen har AbCellera identifisert over 500 unike fullt humane antistoffsekvenser. Det neste trinnet er å screene disse antistoffene for å finne de som er mest effektive for å nøytralisere SARS-CoV-2. Eli Lilly er et av verdens ledende biofarmaceutiske legemiddekselskaper og kan bidra med rask utvikling, produksjon og distribusjon av medisinen. Dersom den blir tilgjengelig blir den trolig først tatt i bruk på intensivavdelinger, før den etter hvert kan brukes forebyggende for personer i risikogruppen. Håpet er å være i gang med en klinisk studie i sommer.
Novartis: Novartis har forpliktet seg til å donere opptil 130 millioner doser med antimalariamedisinen hydroksyklorokin for å støtte kampen mot COVID-19. Hydroksyklorokin og et relatert medikament, klorokin, er for tiden under evaluering i kliniske studier for behandling av COVID-19. Novartis støtter pågående kliniske studier, og vil vurdere behov for ytterligere kliniske studier. Novartis har opprettet et fond (COVID-19 Response Fund) som vil støtte lokalsamfunn rundt om i verden med inntil 1 million dollar, og de deltar i et forskningssamarbeid med blant andre Bill & Melinda Gates Foundation og Innovative Medicines Initiative (IMI).
Produksjon i Norge
LMI har 11 medlemsselskaper som produserer legemidler i Norge. De er mer enn glade for å kunne bidra i den grad det er mulig, og de fleste kan øke eller utvide produksjonen de allerede har. Helsedirektoratet er bedt om å vurdere om det i lys av beredskapssituasjonen er mulig å øke produksjonskapasiteten på kritiske legemidler i Norge. LMI kommer tilbake med mer.
Les mer på nettsidene til den europeiske legemiddelindustriforeningen EFPIA: