– Det er kun fordeler med kliniske studier og Norge er avhengig av å delta i internasjonal forskning av høy kvalitet for å kunne opprettholde og øke kvaliteten på helsetjenesten slik at norske pasienter får tilbud om best mulig behandling.
Les hele LMIs innspill til handlingsplan for kliniske studier her.
– Kliniske studier bidrar også til kunnskapsløft på norske sykehus som igjen bidrar til innovasjon og kompetanseheving i helsetjenesten. Derfor må kliniske studier bli en integrert del av pasientbehandlingen, da det er nøkkelfaktoren og møtepunktet mellom nasjonal og internasjonal industri, forskere, klinikere i helseforetak og pasienter.
– Kompetanse utvikles og samarbeid opprettes, mens norske pasienter får tilgang til nye innovative legemidler, sier Monica Larsen, seniorrådgiver i LMI.
Dagens situasjonsbilde
De siste årene har det vært en dramatisk nedgang i antall kliniske studier i Norge. I 2008 søkte industrien om å få gjennomføre 122 studier, mens det tilsvarende tallet i 2018 var 72. Samtidig godkjennes det ca. 4000 nye kliniske studier i Europa hvert år, men også i EU er trenden negativ, samlet sett taper industrien i EU land konkurransen mot land som USA, India og Kina.
I Danmark har man derimot klart å snu den negative trenden. 180 kommersielle kliniske studier ble søkt legemiddelstyrelsen i 2018. Danmarks andel av det samlede antall søknader om kliniske studier i EU er også stigende – fra henholdsvis 9 % og 10 % i 2015 og 2016 til 12 % i 2017, og det til tross for at antallet studier i EU hadde en nedgang i perioden.
– Det er derfor helt nødvendig at også Norge «ruster opp» og fremmer Norges posisjon med å gjøre det attraktivt for utenlandske selskaper og legge kliniske studier til Norge, sier Larsen.