– Norsk legemiddelproduksjon gir et kinderegg av muligheter. Som næring kan det gi eksportinntekter og arbeidsplasser, men også viktig, er hvordan vi kan bli mer selvforsynt i mangelsituasjoner, sier administrerende direktør i LMI, Karita Bekkemellem.
For å tilrettelegge for dette, mener Bekkemellem at industrien trenger forutsigbare avtaler med staten og at risikoavlastningsordninger etableres.
– Ved å inngå økonomisk attraktive avtaler med produsenter i Norge, vil dette gjøre dem i stand til å kjøpe inn råvarer og utvikle nødvendige prosedyrer, slik at de kan produsere med kort responstid dersom en mangelsituasjon varsles, sier hun.
Produksjonsselskaper står klar til å bidra
Dette støttes av produksjonsbedriften Curida på Elverum. Daglig leder Leif Rune Skymoen og salgssjef Christian Brevik engasjerer seg sterkt for norsk helsenæring. De mener at Norge trenger nye eksportnæringer, og helseindustrien er en av næringen med stort potensial for vekst, som samtidig kan bidra til å redusere antall mangelsituasjoner.
– Vi bidrar gjerne, sier Brevik til LMI TV.
– Vi er nå i en situasjon der legemiddelmangel rammer oss mer enn noensinne. Det har aldri vært verre, og alle spådommer sier at det skal ytterligere forverres. Da må vi sette inn tiltak som står i stil med omfanget. Legemiddelmangel har oppstått av mange ulike årsaker, og vi støtter de tiltakene som er foreslått fra regjeringen nå. Men vi mener det ikke er nok. Vi er opptatt av at myndighetene benytter seg av den kapasiteten som ligger i produksjon i Norge. Man kan begrense skadene legemiddelmangel gir. Det er faktisk bare å produsere mer som gjør at det blir mer legemidler.
Les også: Curida femdobler produksjonen
– Vi har jobbet ut en beredskapsmodell i samarbeid med Forsvaret. Den kan med noen tilpasninger overføres til det sivile. Den handler enkelt sagt om at vi må ha råvarer tilgjengelig i Norge, vi må ha fabrikker og maskiner og prosedyrer, og vi må ha trent personell. Ser vi på hvilke legemidler som mangler, så er 80-90% av det eldre legemidler som har gått av patent for lengst. Det betyr at de kan produseres i Norge uten at man havner på kant med rettighetshavere, sier Skymoen.
– Må gjøres økonomisk attraktivt
Skymoen og Brevik mener det bør inngås økonomisk attraktive avtaler med produsenter i Norge, som gjør dem i stand til å kjøpe inn råvarer og utvikle nødvendige prosedyrer, slik at de kan produsere med kort responstid dersom en mangelsituasjon varsles. Ved å endre rammevilkårene kan slagkraften til en slik løsning økes betraktelig. De viser blant annet til hvordan det i andre industrier, som for eksempel i landbruk, legges det til rette for at Norge i økende grad kan være selvforsynte gjennom incentivordninger.
Les også: Lanserte Felleskatalogen for å bekjempe mangel-konsekvenser
– Dagens rammer ble laget da legemiddelmangel ikke var et problem, sier Brevik. – Dersom et selskap skal kunne bidra til bedre leveransesikkerhet og beredskap, må det være økonomisk attraktivt – ikke utgjøre en økonomisk belastning. For vi lever alle i en tøff konkurranse, og kjemper om å overleve. Det må dessuten noen regulatoriske rammer på plass. Krav om markedsføringstillatelse er et eksempel på et område hvor man bør gjøre forenklinger for å kunne hindre mangelsituasjoner, sier han.
Mange tror det er bare er å bygge en fabrikk og starte legemiddelproduksjon, men det tar mange år å gjøre både maskiner, utstyr og ansatte i stand til å produsere legemidler, sier Skymoen.
– Det har tatt mange år å bygge opp den kompetansen vi har her på Curida, her er det 45 år med erfaring. Det er ansatte her som har jobbet i fabrikken siden før jeg ble født!
– Det har kommet mange gode forslag mot legemiddelmangel nå, men nå har problemet blitt så stort at vi etterlyser at det norske produksjonsmiljøet også kan få bidra til å løse utfordringene, sier salgssjef i Curida, Christian Breivik.