– Dette handler ikke om bestemor på anbud, det handler om kunnskapsbaserte arbeidsplasser som skaper verdi.
Det sa Mona Skaret, divisjon vekstkraftige bedrifter og klynger i Innovasjon Norge, i sitt innlegg på Helseindustrikonferansen i går.
– Jeg er så lei av diskusjonen om denne oljesmellen. Vi har hatt 20 år med oppsving i Norge, nå er det vanskeligere tider og vi trenger innovasjon. Vi må ha flere bein å stå på, og vi skal gjøre denne store omstillingen. Vi skal ikke gjøre den ved å lage offentlige arbeidsplasser, vi skal lage arbeidsplasser i næringer som kan eksportere, sa hun.
Nesten 200 deltakere var på plass på Clarion Hotel and Congress Gardermoen for å være med på konferansen, som i år var en del av Norsk Industris største møteplass, Agora: Industri Futurum. Skaret fortalte om «Drømmeløftet» til Innovasjon Norge og at helse og velferd er et av seks mulighetsområder de mener Norge bør satse på.
– Verden har kommet med sin bestilling gjennom hvilke samfunnsutfordringer vi skal løse. De som klarer å levere løsninger til disse er de som vil klare seg best. Helse og velferd er et av områdene der Norge allerede er gode. Dette handler ikke om bestemor på anbud, det handler om kunnskapsbaserte arbeidsplasser som skaper verdi, sa Skaret.
Innovasjon Norge kom tidligere i år ut med en rapport om helse, velferd og næringsutvikling der de blant annet anbefaler at mer av de offentlige forskningsinvesteringene – minst 15% – skal brukes på å bygge helsenæring og skape løsninger og arbeidsplasser samt at myndighetene setter seg som mål å skape 10 000 nye arbeidsplasser i den private helsenæringen de neste ti årene.
Ser effekt av virkemidlene
Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Norges Forskningsråd, var også tilstede på konferansen, og hun fortalte at helsenæringen har god nytte av virkemidlene.
– Gjennom de siste årene har vi hatt en regjering som har satset på næringsrettet forskning og utvikling. Helsenæringen får en stor andel av disse midlene, selv om de er næringsnøytrale. Vi trenger et godt samspill med dere, så fortsett å søke på de næringsrettede midlene, sa hun.
Monica Larsen, seniorrådgiver i LMI, mener Fahlvik har rett i at helsenæringen har god nytte av virkemiddelapparatet. Hun mener vekstmulighetene for bransjen aldri har vært større.
– Vi ser en fantastisk nyskapningsaktivitet: Det er mange nye gründerselskaper innen legemiddelindustri, og disse selskapene lykkes og henter inn masse kapital til prosjektene sine takket være risikoavlastningen som de næringsrettede virkemidlene i Forskningsrådet bidrar med. I tillegg har vi fått en helt ny mulighet i de nye programmene som skal understøtte testfasiliteter. Vekstmuligheten i bransjen har aldri vært større, og hvis vi nå får helseforetakene med på dette felles innovasjonsløftet så vil Norge virkelig får realisert ambisjonen om å bygge helsenæring, sier Larsen.
Blir best på det vi måles på
Kari Kværner, direktør Centre for Connected Care ved OUS, tror innovasjon og samarbeid må inn i oppdragsdokumentene dersom dette skal løses.
– Jeg tror ikke dette er så veldig vanskelig å gjøre noe med. Vi vil være best i klassen og vi blir best på det vi måles på. Vi jobber på oppdrag ut fra et oppdragsdokument, og hvis det står i bestillingen at vi skal drive med næringssamarbeid så kommer det til å bli gjort. Vi vil gjerne, men vi trenger å få retning fra noen, sa hun under sitt innlegg.
Hun mener det må legges til rette for samarbeid mellom næringen og sykehusene.
– Det hjelper ikke bare å si at denne næringen skal få muligheter, det må legges til rette for dette av oss på innsiden. Pasientforløp og behandlingsmuligheter endres og i fremtidens helsetjeneste går teknologi og tjenester hånd i hånd. For å lykkes trenger vi tiltak for samarbeid mellom næringsliv og helsetjenesten. Det gir gevinst for begge parter, men det krever at dette samarbeidet ikke bare blir stuerent men helt naturlig, sier hun.
Sveinung Stensland (H) og Ingvild Kjerkol (Ap) deltok i paneldebatten i går. Stensland var enig med Kværner i at det kanskje må kreves mer samarbeid med industrien fra politisk hold.
– Det brukes mye penger på spesialisthelsetjenesten og det er for lite krav til sykehusene og hva de forsker på. Vi må være enda tydeligere på hva man skal gjøre, og kanskje kreve mer samarbeid med industrien. Det er ikke alle sykehus som tar imot eksterne aktører med åpne armer og der har vi en jobb å gjøre. De aller fleste kliniske studier gjennomføres av industrien, men de trenger noen i klinikkene som vil være med på leken. Der må vi være tydelige på at det er en villet politikk, sa han.
MÅ SLUTTE MED SUTRINGEN: – Vi har gjort mye de siste årene, og vi må komme ut av den sutrete holdningen og jobbe videre, sa Sveinung Stensland (H) under paneldebatten. Panelet bestod av Anne Kjersti Fahlvik (t.h), Mona Skaret, Ingvild Kjerkol (Ap) og Kari Kværner.
STOR MINGLEPLASS: I år var Helseindustrikonferansen en del av Norsk Industris store arrangement Agora: Industri Futurum.