Norge kan spare milliarder på digital revolusjon i helsesektoren.
RAPPORT OM HELSEDATA: Den nye rapporten om verdiene som finnes i norske helsedata er utarbeidet av Menon Economics.
Menon Economics har, i samarbeid med legemiddelindustrien, sett på hvilke verdier som ligger i norske helsedata. Rapporten «Helsedata – store verdier på spill», er den første rapporten som ser på de faktiske verdiene disse dataene har. Den viser blant annet at selv 1% bedring av vår helse ved bedre bruk av data, gir en samfunnsøkonomisk effekt på 14 milliarder kroner.
Rapporten ble først omtalt i en kronikk av Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, og Erland Skogli, partner i Menon Economics, i Finansavisen. Les den fullstendige versjonen av kronikken.
Må utnytte mulighetene
– LMI har i flere år jobbet for å bedre tilgangen til, og øke anvendelsen av, norske helsedata. Med denne rapporten har vi fått tallfestet verdien av å ta i bruk disse dataen, og det dreier seg om mange milliarder kroner, sier Bekkemellem.
Hun mener rapporten viser det LMI lenge har påpekt: at enorme verdier går tapt hvis vi ikke utnytter mulighetene som ligger i helsedata og digitalisering av helsesektoren.
– Disse verdiene kan realiseres hvis næringslivet, sammen med det offentlige, tar i bruk helsedata på en bedre måte og samtidig ivaretar personvernet. Både industrien og myndighetene etterspør helsedata for mer effektiv produktutvikling, og for bedre og mer utfyllende dokumentasjonsgrunnlag for verdsettelsen av legemidlers verdi. Til tross for de mange positive effektene ved å gjenbruke data fra helseregistre og biobanker, har vi ikke klart å ta helsedataene tilstrekkelig i bruk og ikke evnet å skape hverken næringsvekst eller mer effektiv ressursstyring, sier Bekkemellem.
Ingen tid å miste
– Rapporten viser at det aller viktigste for mer effektiv tilgang og bruk av data fra helseregistre og andre kilder er helseanalyseplattformen. Det er viktig at direktoratet for e-helse gjennomfører denne i henhold til planen, og at det ikke kommer flere forsinkelser i arbeidet – som har vært på tegnebrettet i over 10 år, sier Skogli i Menon Economics.
Han mener også at det på lengre sikt blir viktig med full utrulling av elektronisk pasientjournal.
– Det vil være verdier knyttet til elektronisk pasientjournal i hele helsetjenesten. Myndighetene har i dag ingen klar plan for dette, men sier snarere at det skal på plass «en gang etter 2040». Det er ikke ambisiøst nok, og dersom det blir slik må vi regne med å tape helsedataverdier i form av både kvalitetsjusterte leveår og milliarder av kroner. Vi vil også miste grunnlaget for å skape en internasjonalt ledende helsenæring med utgangspunkt i helsedataene våre, sier Skogli.
Han får støtte av Monica Larsen, seniorrådgiver i LMI, som i flere år har jobbet med problemstillinger knyttet til norske helsedata.
– Vi må få fremdrift i helsedataprogrammet som koordineres fra direktoratet for e-helse. De ulike registrene må få nok ressurser til å sørge for kvalitet på dataene og pålegges krav om at dataene skal deles og kobles til andre datakilder. Arbeidet med elektronisk pasientjournal som primærkilde for helsedata må settes i gang nå, det er ikke akseptabelt at dette arbeidet påbegynnes i 2040, sier hun.