-Teknologi som kunne revolusjonere behandlingen for barn med visse leukemier, sier overlege Jochen Büchner.
Han er overlege ved barneavdeling for kreft og blodsykdommer ved Rikshospitalet, og har vært sentral i de kliniske studiene som har ført frem til en godkjenning av Novartis’ CAR-T terapi til behandling av barn og unge med akutt lymfoblastisk leukemi (ALL). Oslo universitetssykehus har vært eneste senter i Norden for denne type behandling, som omtales som banebrytende.
Sentrale er også professor Steinar Aamdal og overlege Paal Brunsvig ved utprøvingsenheten ved Radiumhospitalet, overlege Harald Holte ved Avdeling for kreftbehandling ved Radiumhospitalet og professor Gunnar Kvalheim ved cellelaboratoriet ved Radiumhospitalet.
Mange gode krefter
– CAR-T-celle og genterapi er en helt ny æra innen kreftbehandling, som er blitt til takket være samarbeid mellom sykehus, universitet, myndigheter og legemiddelindustri, sa Jonas Einarsson. Han er lege og leder Radforsk, som har som hovedoppgave å kommersialisere den gode kreftforskningen som foregår i Norge.
Mange gode krefter har jobbet sammen mot samme mål: å kunne redde små og store kreftpasienter med CAR-T terapi. Mange av de gode kreftene var samlet på Novartis årlige konferanse Helse og fremtid, som Novartis i år arrangerte sammen med LMI og Thermo Fischer Scientific. Daglig leder i Novartis, Veronika Barrabes, sier målet med konferansen i år var å fortelle om hvordan CAR-T-terapien har utviklet seg til å bli en norsk industrihistorie og et godt eksempel på livsviktig offentlig-privat samarbeid.
Norsk industrihistorie
– Disse alvorlig syke kreftpasientene hadde ingen andre behandlingsalternativer. Nå kan de bli kreftfrie. Denne suksesshistorien hadde ikke vært mulig uten det sterke fagmiljøet rundt Radiumhospitalet og Rikshospitalet, legemiddelmyndighetene, Thermo Fisher Scientific, Novartis og et komplett økosystem innen helseindustrien. Uansett hvem vi har snakket med har alle hatt et felles ønske om å gjøre denne behandlingen tilgjengelig for norske pasienter, sier daglig leder i Novartis, Veronika Barrabes.
Norsk teknologi er også sentral i CAR-T terapien; de norske Ugelstadkulene som produseres av Thermo Fisher på Lillestrøm. Det ligger mange års forskningssamarbeid med University of Pennsylvania (UPenn) bak behandlingen, som går ut på at såkalte T-celler fra immunforsvaret tas ut av den kreftsyke kroppen. T-cellene blir deretter sendt på en slags «treningsleir», hvor de blir genetisk modifisert til å gjenkjenne kreftceller og deretter multiplisert. Såblir de fraktet tilbake til sykehuset og injisert tilbake i pasienten. Allerede 6-8 dager etter at pasientene har fått T-cellene tilbake har man altså sett at T-cellene er i stand til å angripe og fjerne kreften.
Krever innsats å få studier til Norge
Medisinsk sjef innen onkologi i Novartis, Tarje Bergdahl, forteller hvordan han og kollegene jobbet for å få disse studiene til Norge. Det var ingen selvfølge, og krevde hardt arbeid. Men takket være kompetansen, fasilitetene og enkeltpersoner ved Radiumhospitalet, både utprøvingsenheten og seksjon for celleterapi, samt drahjelp fra Legemiddelverket, Oslo Cancer Cluster og Inven2, lykkes de å bli ett av seks sentre i Europa til å kjøre studiene.
– Sju barn har deltatt i studiene på Radiumhospitalet. Nå har vi to studier for barn gående, og to i startfasen, samt én studie for voksne og to i startfasen. Begge innen to ulike kreftformer. Så nå er vi der vi ønsker å være, sier en fornøyd Bergdahl.
Gir store verdier
Utviklingen av CAR-T-celleterapi har ikke bare reddet liv. Veronika Barrabes viser til tall fra Menon Economics som anslår at Novartis og Thermo Fisher Scientific i løpet av disse fem årene utviklingen har pågått har bidratt med over 3 milliarder kroner til det norske samfunnet. Hun håper det kommer flere lignende suksesshistorier i CAR-T-historiens kjølvann. Det er hun ikke alene om å håpe.
– Vi har fantastisk kompetanse ved sykehus som Oslo universitetssykehus, også sett i internasjonalt lys. Vi har et cluster hvor det er et opplegg for å dyrke frem ny industri. Drømmen er å bygge et nordisk kompetansesenter for celle- og genterapi, med internasjonale ambisjoner, og det tror jeg vi har muligheter til. Det skulle bare mangle om vi ikke har den typen ambisjoner i vår nasjonale strategi. Vi ligger på 9. plass i verden når det gjelder forekomst av kreft, så vi har en jobb å gjøre, sa Øystein Åmellem i Thermo Fischer Scientific.
Jonas Einarsson tok oppfordringen fra Ruth Grung fra Næringskomiteen bokstavelig. Hun ba om konkrete ønsker og konkrete eksempler til det videre arbeidet med Helseindustrimeldingen. Jo mer konkrete ønskene er, jo enklere er det for politikerne å oppfylle dem.
– Jeg ønsker meg 300 millioner til å starte byggingen av et nordisk kompetansesenter for celle- og genterapi, sa han.
Les også:
Livreddende samarbeid om langtkommen kreft
En entusiastisk og ufarlig næring
Fortalte historien om «Emily»-medisinen
– Kula vår blir bare viktigere og viktigere
– Tenk at så få vet om dette!