Nærings- og fiskeridepartementet foreslår å midlertidig forby lakselusbehandling i merder i nærheten av reke- og gytefelt. LMI mener dette bygger på feil vitenskapelig grunnlag.
Nærings- og fiskeridepartementet foreslår med henvisning til en føre-var-tilnærming, midlertidig å forby badebehandling med legemidler mot lakselus i merd i anlegg som ligger i reke- og/eller gytefelt eller nærmere enn 500 meter fra slike. Behandling må i slike anlegg, foregå i brønnbåt. I tillegg må brønnbåten gå fra anlegget når behandlingsvannet skal slippes.
LMI påpeker i sitt høringssvar at store deler av høringsnotatet i hovedsak bygger på kun to dokumenter; Havforskningsinstituttets «Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett» og Akvaplan-nivas rapport fra september 2016: «Kunnskapsstatus lusemidler og miljøpåvirkning». Kunnskapen om miljøeffekter ved bruk av legemidler er imidlertid større enn det som foreligger som publisert forskning.
LMI mener Nærings- og fiskeridepartementet også bør se på de risikovurderingene Statens legemiddelverk (SLV) har godkjent.
– SLV har hatt vesentlig mer informasjon tilgjengelig ved sin vurdering enn det Nærings- og Fiskeridepartementet har hatt ved sin vurdering. Dette er spesielt relevant fordi bruk av bademidler er vesentlig redusert de sist 3 årene slik at strakstiltak/føre-vartilnærminger virker å være unødvendige sett i lys av dagens bruk av bademidler. Forbruket av bademidler nådde toppen i 2014. Dersom disse lusemidlene har hatt negative miljøkonsekvenser så burde de være tydelige og dokumenterbare nå fire år etter. Så vidt vi vet kan man ikke knytte redusert volum av 2/3 rekefangster til områder med oppdrett. Videre har fangsttall for flere krepsdyrarter vært på vei opp i flere år, sier seniorrådgiver i LMI, Katrine Bryne.
Ved søknad om markedsføringstillatelse til SLV gjøres en vurdering av risiko for miljøpåvirkning ved bruk av forhåndsdefinerte metoder og studier i henhold til gjeldende europeisk regelverk og myndighetsveiledninger. Dette innbefatter blant annet krav om studier av toksiske effekter, karakterisering av virkestoffets egenskaper og modellering av forventede miljøkonsentrasjoner. Risikovurderingen baseres på de mest konservative resultatene som oppnås i studiene og ytterligere sikkerhetsmarginer legges til. På grunnlag av risikovurderingen blir det enkelte legemiddelselskap og SLV enige om en preparatomtale (SPC) der miljøsikkerhet ivaretas. Dette sikres for eksempel ved inklusjon av forsiktighetsregler ved bruk og gjelder spesifikt for hvert produkt.
– Vi stiller oss derfor undrende til at man velger ett og samme virkemiddel for legemidler som har svært forskjellige egenskaper. Vi mener at nødvendige tiltak og forsiktighetsregler ved bruk av legemidler skal stå i preparatomtalen der de individuelle egenskapene til hvert legemiddel er hensyntatt, sier Bryne.
Bryne og LMIs fiskehelseutvalg mener forskriftsendringen bør forkastes, ettersom det vil medføre en unødvendig begrensning på bruken av godkjente legemidler med kjent miljøprofil.