Flere enn 100 000 nordmenn har sykdommen hjertesvikt. Antallet som rammes av sykdommen øker, og mange mener vi står overfor en hjertesviktepidemi. Til tross for dette er kunnskapen om sykdommen lav blant folk flest.
Novartis og LHL inviterte i dag til møte om hjertesvikt i Arendal med tittelen «Skal vi pakke et forløp også for hjertesviktpasientene?» Frode Jahren, generalsekretær i LHL, mener sykdommen er for lite kjent, noe som fører til for sen diagnostisering og behandling av pasientene.
– Vi arrangerer dette møtet for å gjøre en alvorlig sykdom mer kjent. Vi vet at antallet med hjertesvikt vil vokse sterkt i årene som kommer. Det er to grunner til det: flere overlever annen hjertesykdom og vi bli flere eldre. Andelen over 70 år fordobles innen 2070 og vi vet at 10% av de over 70 får hjertesvikt. Det er en sykdom med høy sykelighet og høy dødelighet, og veldig mange havner på sykehus, sa han.
Blant ekspertene var det uenighet om pakkeforløp er veien å gå for hjertesviktpasientene. Lars
Gullestad, representant Norsk cardiologisk selskap, ønsker seg et pakkeforløp der en pasient kommer til fastlegen som gjør en vurdering av om det er sannsynlig at pasienten har hjertesvikt, tar en EKG og undersøker. Dersom man finner noe på EKG må det tas en blodprøve. Hvis den er normal kan man slå seg til ro med at pasienten ikke har hjertesvikt, men dersom den er for høy må pasienten sendes til sykehus og behandling må igangsettes.
– Alt dette bør skje innen tre uker, og samtidig må man begynne årsakspesifikk utredning, sa Gullestad.
DEBATT: Sveinung Stensland (t.v.) Sveinung Stensland (stortingsrepresentant for Høyre), Petter Brelin (fastlege og leder av Norsk forening for allmennmedisin), Gunhild Brørs (Sykepleierforbundet), Frode Jahren (generalsekretær i LHL), Lars Gullestad (representant Norsk cardiologisk selskap) og møteleder Hans-Christian Vadseth debatterte hvordan behandlingen av hjertesviktpasienter kan bli bedre.
Petter Brelin, fastlege og leder av Norsk forening for allmennmedisin, har jobbet mye med pakkeforløp for kreft. Han mener det ikke er nødvendig med et pakkeforløp for hjertesvikt.
– Jeg tror ikke vi skal ha pakkeforløp i vanlig forstand. Det tar lang tid å innføre tradisjonelle pakkeforløp, og dette burde gå an å gjøre kjapt og greit utenfor byråkratiet. Det vi trenger er krav til mottaks- og ventetider. En kvalitetsreform som sier hva fastlegen skal gjøre og hva sykehuset skal gjøre. Det må finnes tydelige kriterier for henvisning, og fastlegene må ha god tilgang på spesialistene når de trenger det, sa han.
Gullestad og Brelin var enige om at enten man kaller det pakkeforløp eller noe annet, må det gjøres endringer i systemet som gjør at behandlingen av hjertesvikt blir lik over hele landet og fastlegen kan informere pasienten om hvor lang tid det vil ta før behandlingen i spesialisthelsetjenesten begynner.
Sveinung Stensland, stortingsrepresentant for Høyre i Helse- og omsorgskomiteen, har tidligere i år uttalt at han ønsker et pakkeforløp for hjertesviktpasienter. I Arendal var han enig med ekspertene i at behandlingen av hjertesviktpasienter må settes i system.
– Det er for tilfeldig og forskjellig behandling avhengig av hvor man bor. Pakkeforløp kan være en god løsning og jeg har tatt et initiativ politisk for å få det på plass. Jeg mener at hovedutfordringen med hjertesvikt er at folk ikke skjønner hva det er eller at de har det. Derfor går det udiagnostiserte pasienter rundt med denne sykdommen og der har vi en jobb å gjøre. Folk må lytte til kroppen, gå til legen og få stadfestet sykdommen og deretter må vi ha et system som ivaretar dem på en god måte, sa han.