Det sa Erlend Smeland under LMI sin årlige konferanse om kliniske studier som ble arrangert i går.
– Det er en glede å se at det er så mange som er interesserte i dette temaet, både fra industrien, akademia/sykehusene og fra myndighetene. Dette har blitt en viktig møtearena for å løfte frem kliniske studier, og for å bringe sammen de ulike aktørene som alle jobber for å øke antallet kliniske studier i Norge, sa Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, da hun åpnet LMIs heldagskonferanse om kliniske studier i går.
Over 140 deltakere hadde møtt opp på Felix i Oslo for å være med på dagen, der nordisk samarbeid om kliniske studier var temaet. Erlend Smeland, direktør forskning, innovasjon og utdanning ved Oslo Universitetssykehus, var en av foredragsholderne.
– Jeg har jobbet i mange år for økt nordisk samarbeid og flere nordiske kliniske studier, så dette er et tema jeg brenner for. Det har vært vanskelig å få til, men jeg ser nå at det er bevegelse innenfor dette feltet, sa han.
Stort potensiale i industrisamarbeid
STORT BEHOV FOR NORDISK SAMARBEID: Erlend Smeland mener det er stort behov for økt forskningssamarbeid mellom de nordiske landene. Ikke minst innenfor sjeldne sykdommer der pasientgrunnlaget blir større hvis vi står samlet.
Smeland trakk frem flere punkter i strategien til OUS, der det blant annet står at: «Forskning og innovasjon skal være en integrert del av virksomheten og reflekteres i behandlingen av våre pasienter» og «Vi skal øke vårt internasjonale samarbeid, blant annet gjennom nettverkssamarbeid og forskermobilitet».
– Veldig mye av det vi snakker om i dag passer godt inn i vår strategi. Vi har et ønske om å øke antallet kliniske studier, og antallet pasienter som deltar i kliniske studier. Vi ønsker både å øke industrisponsede studier og forskerinitierte studier. Men det er utfordringer når det gjelder å øke antallet studier, og vi ser et stort potensiale for nordisk samarbeid og for samarbeid med helseindustrien, sa Smeland.
Han mener det er stort behov for nordisk samarbeid, særlig innenfor sjeldne sykdommer der det kan være vanskelig for et land å rekruttere nok pasienter til en studie, og innenfor persontilpasset medisin der nytt studiedesign åpner nye muligheter for nordisk samarbeid.
– For få kliniske studier gjør at norske pasienter ikke får rask nok tilgang til «state of the art» behandling, sa Smeland og la til at det er tre store utfordringer som har vært hemmende for å øke det nordiske samarbeidet på dette området: regulatoriske forhold som gjør deling av helsedata vanskelig, praktiske ordninger med finansiering av pasientdeltakelse – inkludert forsikring, og felles finansieringsordninger for nordiske kliniske studier.
Tid er hovedutfordringen
Bjørn Tore Gjertsen, forskningsdirektør ved Helse Bergen, Haukeland Universitetssjukehus, har lang erfaring med kliniske studier, og han er klar på hva som er den største utfordringen når det gjelder å øke antallet: tid.
– Vi på sykehusene får styringsdokumenter, og der står det hva vi har som marsjordre. Vi skal øke antallet kliniske studier. Hvis jeg tenker på meg selv og min erfaring, og hvis jeg spør mine kollegaer, om hva som hindrer oss i å øke antallet kliniske studier, så er problemet tid, sa han.
Gjertsen forklarte at det trengs mer forskningsstøtte slik at man får avsatt tid til å gjennomføre studiene, og han tror den nye ordningen med nasjonalt ekspertpanel også kan være med på å øke antall studier.
– Vi skal nå få i gang en nasjonal ordning med ekspertpanel der pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom kan få en vurdering av hva som er mulig behandling. Danmark har hatt denne ordningen siden 2003 og vi bruker dem som mal. Det er en del ting som ikke har fungert så bra i Danmark, som vi må passe på, men effekten det har fått i Danmark er at man har økt antall studier gjennom utprøvingsenheter for eksperimentell kreftbehandling, sa Gjertsen.
Han tror at konkurransen om tidligfasestudier globalt er så stor at Norge som et lite land må støtte opp strukturer som gjør at små norske oppstartsselskaper kan blomstre opp, og gjennomføre kliniske studier her.
– Tre norske biotekselskaper; Lytix, Nordic Nanovector og Bergenbio kjører studier i Bergen nå. Det er viktig at vi støtter strukturer som gjør at slike selskaper kan komme opp, sa han.
Industriens perspektiv
Nordisk samarbeid er også svært attraktivt for industrien. Allan Vaag, Vice President, AstraZeneca, Early Clinical Development (Cardiovascular and Metabolic Diseases), fortalte at hans selskap mener Norden har mange fordeler som region.
– De nordiske landene har offentlig helsevesen i verdensklasse, verdenskjente helserigstre og en befolkning som er villig til å være med i kliniske studier. Det er også lange tradisjoner for samarbeid mellom akademia og industrien. I tillegg er dere geografisk samlet, hvilket også er en fordel, sa Vaag.
Han har over 30 års erfaring fra akademia og det offentlige, og mener det har vært et skifte fra industriens side de siste årene.
– Tidligere hadde industrien veldig lukket forskning, der ingen fikk slippe inn eller vite noe om det som foregikk. Nå har vi åpne dører, ønsker økt samarbeid med de beste akademiske miljøene i verden og en helt annet åpenhetskultur. Det er en av grunnene til at jeg, etter 30 år i det offentlige, ønsket å jobbe i industrien, sa han.