– Min ambisjon er at helsenæringen skal bli et kinderegg for Norge, sa statsråden.
I går deltok helseminister Bent Høie på Sykehusinnkjøp sin dialogkonferanse. Der var han helt klar på at det offentlige skal ha innovative anskaffelser innenfor helse.
– Min ambisjon er at helsenæringen skal bli et kinderegg for Norge, som gir bedre tilbud for pasientene – det er det viktigste – men også mer effektive helse- og omsorgstjenester som er bærekraftige med eldrebølgen som kommer, samt gir fremvekst av en kunnskapsrik næring som gir arbeidsplasser i Norge, sa han.
Ikke bare pris
Helsenæringen er allerede blant Norges fremste vekstnæringer og eksporterte for over 20 milliarder kroner i 2016. Statsråden var klar på at mer offentlige anskaffelser og bedre samarbeid mellom det private og det offentlige er svært viktig, og også et tema den nye stortingsmeldingen om helsenæringen skal ta opp.
– Denne møteplassen gir en helt unik mulighet for innkjøpere til å møte leverandørene og få vite mer om hva som allerede finnes og hva som kommer. Det offentlige må øke samarbeidet med næringslivet og legge til rette for infrastruktur slik at vi både kan teste ut medisinskteknisk utstyr og ikke minst gjennomføre kliniske studier fra industrien, sa han.
Høie var klar på at det ikke kun er prisen på løsningene som skal vektlegges.
– Jeg vet at Sykehusinnkjøp og Nye Metoder jobber med å øke samarbeidet seg imellom for å legge til rette for innovative innkjøp. Vi kan ikke bare se etter billigere utgaver av løsninger vi allerede har, men vi må også se på helt nye løsninger både for utfordringene vi allerede opplever og de vi vet kommer, sa han.
En helt ny politikk
Dialogkonferansen gav Sykehusinnkjøp og leverandørene anledning til å møtes over to dager for å gå i direkte dialog med hverandre. Det gav innkjøper mulighet til å få høre om innovasjonene som finnes – og som kommer – på markedet, samt en mulighet for leverandøren til å stille konkrete spørsmål til innkjøpssystemet. Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, holdt innlegg for deltakerne på konferansen.
– I veldig mange år opplevde vi i industrien at legemiddelpolitikken ikke ble sett i sammenheng med helsepolitikken for øvrig. Legemidler ble betraktet som noen importvarer det var viktig å kjøpe så billig som mulig. Dette feilslåtte synet på legemidler som innsatsfaktor for helsetjenesten har vært rådende i flere tiår, sa hun.
Bekkemellem gav skryt til helseministeren for arbeidet som har blitt gjort, blant annet med den nye legemiddelmeldingen.
– Helseminister Høie skal ha ros for Legemiddelmeldingen som ble lagt frem for Stortinget. Med den meldingen ble legemiddelpolitikken endret. Der settes legemidlene inn i en større sammenheng og det hittil rådende målet om lavest mulig pris skal balanseres mot likeverdig og rask tilgang samt legge til rette for forskning og innovasjon, sa hun.
Legemiddelpolitikk i praksis
Stortinget og regjeringserklæringen gir føringer for oppfølgingen av den nyte legemiddelpolitikken, men det er ikke så enkelt at det bare er å vedta en ny legemiddelpolitikk også blir alt forandret.
– For hva er egentlig legemiddelpolitikk i praksis? Jo, det er summen av alle beslutninger i forvaltningen og hos Legemiddelverket. Det er vedtak som gjøres i Beslutningsforum og kanskje viktigst av alt: Det er hvordan det offentlige gjør sine innkjøp av legemidler, sa Bekkemellem.
Hun mener Sykehusinnkjøp her kommer inn som en svært sentral aktør i legemiddelpolitikken.
– En like sentral aktør er helseforetakene som gjennom styrende organer og spesialistgruppene legger føringer for anbudene til LIS. Uten kanskje å tenke over det, utøver hvert enkelt medlem av en spesialistgruppe legemiddelpolitikk i praksis. Jeg mener det er viktig at alle som på en eller annen måte er involvert i innkjøpsbeslutninger er seg bevisst at de har et ansvar for å sørge for at norske pasienter får tilgang til den beste tilgjengelige behandlingen, sa Bekkemellem.