Helse Sør-Øst har opprettet en avdeling forskningsstøtte for kliniske studier (CTU) som skal bidra til å legge bedre til rette for kliniske studier i regionen. Nylig arrangerte de et kick-off for å få noen råd på veien.
– Det er en stor glede å ha fått til å opprette en Clinical Trial Unit, en avdeling for forskningsstøtte for kliniske studier i Helse Sør Øst, sa John B. Borggard, avdelingsleder ved CTU.
– Mange har jobbet i mange år for å samle disse ressursene, og nå er vi der. Selv har jeg lang erfaring fra små og store legemiddelselskaper og kom til CTU 2. september. Nå er det viktig at vi blir kjent med hverandre – forskerne, helsepersonell, legemiddelindustrien og vi ved CTU – og lager nettverk som fungerer, sa han.
CTU har 27 ansatte og leverer operative støttefunksjoner til forskere ved alle helseforetak i Helse Sør-Øst. Nylig samlet de forskningsdirektører, helsepersonell, forskere, myndigheter og legemiddelindustri til et kick-off for å diskutere hvordan man best kan få til dette. CTU fikk mye skryt fra forskere som holdt innlegg under seminaret, for å ha gjort hverdagen langt lettere for dem når de skal gjøre egne kliniske studier uten støtteapparatet og midlene som følger med industrifinansierte studier. Oppsett av eCRF, monitorering, statistikk, analyseplaner og kontrakter er langt fra plankekjøring hvis man aldri har gjort det før.
Industrien investerer milliarder
Blant foredragsholderne i Domus Medica var forskningssjef i Helse Sør-Øst, Øystein Krüger, direktør for forskning, innovasjon og utdanning ved OUS, Erlend Smeland, forsknings- og innovasjonsdirektør ved Ahus, Tormod Fladby og seniorrådgiver i LMI, Katrine Bryne.
– Katrine Bryne er en ivrig pådriver for kliniske studier i Norge, og det liker vi, sa Borggard.
Bryne fortalte om LMIs medlemmer som investerer 1 milliard kroner på kliniske studier i Norge hvert år.
– Men i Europa investerer legemiddelindustrien hele 280 milliarder i forskning, så vi har mulighet til å tiltrekke oss langt mer av disse midlene her hjemme. I industriens pipeline er det nå rundt 7000 substanser, og hoveddelen av disse er innen onkologi og immunologi. Det er altså veldig mye som pågår av relevant forskning som vi kan ta økt del av i Norge, sa Bryne.
Vinn-vinn-situasjon
Forskningssjefen ved Sykehuset Østfold, Waleed Ghanima, understreket betydningen av industrifinansierte kliniske studier i norske sykehus.
– Vi er heldige, for vi har en direktør som ser betydningen av forskning. Ved Sykehuset i Østfold har vi vært med på veldig mange industrifinansierte studier de siste årene, såkalt oppdragsforskning, og dette har generert veldig mye midler som jeg har brukt for å finansiere egen forskning. Dette er en vinn-vinn-situasjon: vi får den beste kreftbehandlingen for pasientene våre lenge før de blir godkjent på markedet, vi får medisinene gratis og pasientene får ekstra tett oppfølging. Industrien betaler per pasient, dekker utgiftene vi har pluss et overskudd vi altså kan bruke til å finansiere andre ting, sa Waleed Ghanima, forskningssjef Sykehuset Østfold.
Også Fredrik Schjesvold, forsker og leder av Oslo myelomatosesenter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, fremhevet fordelene ved industrifinansierte studier. Han er kritisk til motstanden mot disse i enkelte miljøer.
– I Norge gjør vi den feilen at vi er kritiske til industristudier fordi de i tillegg til medisinske insentiver har økonomiske insentiver. Med det resultat at vi sparer oss til fant. De fleste fremskritt i behandlingen kommer gjennom industristudier, det er det ingen tvil om. Og vi skal tilby pasienter å delta i disse studiene, som en tjeneste både til dem og til oss selv, sa Schjesvold.
Flere gode tiltak
Katrine Bryne bekreftet at kliniske studier i regi av legemiddelindustrien gir mange fordeler.
– Menon Economics har på oppdrag fra LMI laget en rapport der de har tallfestet verdien av kliniske studier i Norge. Konklusjonen der er at det er en vinn-vinn-vinn-situasjon for alle parter. Hvert år overfører legemiddelindustrien 277 millioner kroner til helsevesenet fra kliniske studier, og pasientene kan få tilgang til medisiner 6-7 år før de kommer på markedet. Så hvorfor klarer vi ikke å få det bedre til i Norge? Vi er jo enige om at det tjener alle parter? Her kommer CTU og Forskningsstøtteordningen inn som veldig viktige tiltak, og vi håper dere kan bidra til å løse noen av utfordringene. Og så må jeg få rose politikerne, for det har ikke stått på politisk vilje med denne regjeringen. Årets oppdragsdokumenter til sykehusene er mer konkrete på kliniske studier enn vi har sett noen gang, sa Bryne, henvendt til rådgiver i Spesialisthelsetjenesteavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet, Marianne van der Wel.
Øystein Krüger, forskningssjef i Helse Sør-Øst, påpekte at oppdraget de får fra Helse- og omsorgsdepartementet sender de videre til helseforetakene, som må gjennomføre dem.
– Vi i Helse Sør-Øst finansierer og legger til rette for forskningen, men selve forskningen skjer jo ute i klinikken og i forskningsmiljøene, sa han.
Økt satsing på kliniske studier
Erlend Smeland, direktør for forskning, innovasjon og utdanning ved OUS, sa at det de siste 10 årene har vært et økt fokus på forskningsledelse og en tydeliggjøring av forskningsansvaret ved sykehusene.
– Vi skal øke antall studier og antall pasienter i studier fremover – både industrisponsede og forskerinitierte. Men for å få til det trenger vi bedre oversikt over virksomheten, finansiering, klinikknære lokaliteter, tid, robuste forskningsmiljøer og god infrastruktur og støttefunksjoner. Når det gjelder det sistnevnte er jeg stolt av at vi har fått en forskningsstøtte med regional funksjon, sa han, og siktet til CTU.