Hvordan møter legemiddelindustrien utfordringene med antibiotikaresistens? En ny uavhengig rapport viser at det gjøres mye bra, og at GSK, Johnson & Johnson, Novartis, Pfizer og Sanofi er best i klassen.
ÅTTE PÅ TOPP: Dette søylediagrammet fra rapporten viser at GSK er best i klassen, tett fulgt av sju andre store selskaper.
Også MSD, Roche og Shianogi er med i teten. Access to Medicines Foundation, som er finansiert av det britiske UK AID og nederlandske myndigheter, har nå kommet med den første uavhengige evalueringen av hva de ulike legemiddelselskapene gjør for å bekjempe problemet med antibiotikaresistens. Rapporten ble presentert på World Economic Forum i Davos tirsdag i forrige uke (23. januar).
En hard kjerne
Rapporten understreker at det er et velkjent problem at markedet for antimikrobielle midler er utfordrende og kommersielt lite attraktivt. Det er dermed vanskelig å tiltrekke seg investeringer til utvikling av nye antibiotika. Det er imidlertid en «hard kjerne» av selskaper som holder stand og utvikler nye produkter som kan erstatte de produktene det er utviklet resistens mot.
For å få kontroll med antibiotikaresistens kreves en koordinert innsats av mange aktører. Regjeringer har en helt sentral rolle, det samme har beslutningstakere, offentlige helseinstitusjoner, akademiske institusjoner, jordbrukssektoren og legemiddelindustrien.
Selv om det er viktig at alle aktørene bidrar, fokuserer denne rapporten kun på legemiddelindustrien. Dette for å gi honnør til de firmaene som gjør en god innsats, og for å rangere firmaene etter innsatsen de gjør for å stimulere til konkurranse om å bli den beste. Dette kan også fungere som en god pekepinn for investorer som ønsker å investere i firmaer som tar et stort samfunnsansvar når det gjelder antibiotika.
Forskning, produksjon og bruk
Access to Medicines Foundation har gjort en grundig analyse av hvordan selskapene yter på tre områder: forskning og utvikling av nye antimikrobielle midler, hvilken politikk firmaet fører for ansvarlig produksjon av antibiotika og tilnærminger for at antibiotika skal være tilgjengelig og brukes klokt.
Åtte forskningsbaserte selskaper er inkludert i evalueringen. På topp troner GSK, som har flest antimikrobielle produkter under utvikling (i pipeline), og Johnson & Johnson, som har fokus på tuberkulose. Deretter følger Novartis, Pfizer og Sanofi.
Selskapene som er inkludert i rapporten har totalt 175 substanser mot patogener som er ansett som store trusler mot antibiotikaresistens. 40 av disse substansene har kommet langt i utviklingen, hvorav 28 av disse igjen er nye antibiotika. Flere av dem har helt nye virkningsmekanismer.
Glad for miljøfokus
BRENNER FOR ANTIBIOTIKAFELTET: Inge Johansen, seniorrådgiver i LMI
Inge Johansen, seniorrådgiver i LMI, er fornøyd med rapporten og med innsatsen til flere av LMIs medlemsselskaper. Han er også glad for at miljøfokuset står høyt på dagsorden.
– Vi har hatt godt fokus på miljøpåvirkning i Norge, og det er derfor gledelig å se at åtte selskaper har satt grenser for antibiotikautslipp i avløpsvann fra sine produksjonssteder, sier Johansen.
Fortsatt en lang vei igjen å gå
Rapporten konkluderer med at det er for få antibiotika i utvikling og at myndigheter og offentlige legemiddelinnkjøpere må ta grep for å sikre tilstrekkelig kommersielle insentiver for å holde oppe aktiviteten i legemiddelfirmaene. For eksempel bør det utvikles robuste markedsmekanismer som kan støtte opp under utvikling av nye antibiotika, tilgang, fornuftig bruk, global forsyning og kvalitet. Rapporten oppfordrer også til partnerskap mellom offentlige instanser, organisasjoner og legemiddelindustrien.
Les hele rapporten:
Antimicrobial Resistance Benchmark 2018