Teknologi og helsedata har enormt potensial, men vi må klare å utnytte begge deler bedre.
Under gårsdagens «Helse- og fremtid»-konferanse var temaet bærekraft i helsevesenet. Den første delen av konferansen handlet om hvilke utfordringer helsevesenet vårt står overfor, og under del to var det teknologi og helsedata, og hvordan begge deler kan bidra til mer bærekraft, som ble diskutert.
– Alle har hørt om persontilpasset medisin. Det handler om rett behandling til rett pasient til rett tid, men ingen har funnet ut av hvordan vi skal komme dit. Hvordan skal vi vite hva som er rett behandling? Hvordan skal vi gå fra dagens system til et nytt? Det er her biobanker er viktig, sa Olli Carpén, biobankprofessor Helsinki & Finland Biobank, i sitt innlegg på konferansen.
Fikk en egen lov
Han fortalte om Finlands arbeid med biobanker, og hvordan finske myndigheter har vært med og satset på biobanker i Finland.
– Det var en «game changer» for oss da vi fikk på plass The Finnish Biobank act. Den gjorde at vi fikk profesjonalisert systemet blant annet gjennom å styrke personvernet til de som leverer prøver og mulighet til å kontakte pasienter igjen dersom man trenger en ny prøve eller ønsker å rekruttere vedkommende til en klinisk studie. Loven førte også til at man etablerte biobanker ved alle universitetssykehusene i Finland, noe som gjør at man kan linke prøvene i biobanker med data fra sykehusene og nasjonale registre, sa han.
Carpén mener både sykehusenes og myndighetenes motivasjon for å satse på biobanker i Finland, er at det er til det beste for finske pasienter.
Helhetlig finansiering
I Norge finansieres helsevesenet ved en blanding av rammefinansiering og innsatsstyrt finansiering. Fredrik A.S.R. Hanssen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, mener denne formen for blandingsfinansiering bør fortsette, men at spørsmålet er hvordan den bør innrettes.
– Vi leverte en rapport i fjor som trekker opp mange ulike faktorer som vi mener er viktig for utfordringene som vil komme i spesialisthelsetjenesten i årene som kommer. Vår vurdering er at en blandingsmodell fortsatt er god, men spørsmålet er hvordan vi skal innrette den aktivitetsbaserte finansieringen. Hvordan skal vi telle og måle? Hvordan teller og måler vi de riktige tingene, sa han.
Også Hanssen ser potensiale i bruken av helsedata.
– Vi ser et stort potensial i å utvikle systemene for å bedre helsedata. Mer integrerte helsedata på tvers av de ulike registerkildene blir veldig viktige fremover. Noe av det viktigste vi gjør nå er å gå bort fra den veldig stykkprisfinansierte finansieringen og se på tjenestene i et mer helhetlig perspektiv, sa han.
For lave ambisjoner
I tillegg til Carpén og Hanssen, var også Per Olav Vandvik, forsker ved Folkehelseinstituttet, og Shazad Rana, teknologidirektør i Microsoft Norge, tilstede for å snakke om utviklingen som foregår innenfor teknologi. Rana mener vi ikke har mangel på god teknologi i Norge, men at vi er for dårlige til å ta den i bruk.
– Fra mitt ståsted tror jeg ikke det er mangel på teknologi som er problemet i det hele tatt. Jeg tror det er tiden man bruker på å implementere. I Norge har vi mange pilotprosjekter, men vi feiler når disse skal skaleres opp. Det er der jeg føler vi er for dårlige, sa han.
Veronika Barrabés, country manager i Novartis, tror Norge har for lave ambisjoner når det gjelder helsenæring.
– Når vi ser på Sverige og Finland så føler jeg at Norge mangler ambisjonsnivået for denne næringen. Da Norge bestemte seg for å satse på olje så var det høye ambisjoner og en villighet til å endre systemene for å nå ambisjonene. Det har vi ikke gjort når det gjelder helse. Jeg tror politikerne må mer på banen, for helse er en næring som gir mulighet til å både bedre pasientbehandlingen og skape ny industri. Det må vi benytte oss av, sa hun.