I løpet av de neste fem årene vil banebrytende medisinsk utvikling forandre pasienters liv. Seks innovasjoner er forventet å utgjøre størst forskjell. En av dem er sykdomsmodifiserende behandling mot Alzheimers sykdom.
ALZHEIMERS SYKDOM: Legemiddelindustrien har forsket på medisiner mot Alzheimers sykdom i 30 år, og opplever stadig nye nederlag. Sykdommen har vist seg å være vanskelig å behandle. Men forskerne gir seg ikke, og man tror man kan være nær et gjennombrudd.
Alzheimers sykdom er blant Europas største folkehelseutfordringer, men #WeWontRest før vi har en behandling som kan hindre sykdommen i å utvikle seg.
Legemiddelindustrien har forsket på medisiner mot Alzheimers sykdom i 30 år, og opplever stadig nye nederlag. Sykdommen har vist seg å være vanskelig å behandle. Men forskerne gir seg ikke, og man tror man kan være nær et gjennombrudd.
Alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen utvikler seg ofte langsomt, gjerne over flere år. Den gir økende grad av symptomer som hukommelsestap, afasi (man finner ikke ord), desorientering og personlighetsforandringer, for å nevne noen.
En årsak til Alzheimers sykdom er trolig at proteiner/peptider bygger seg opp i hjernen og former strukturer som kalles plakk.
Sykdommen fører til biokjemiske forandringer i hjernen. Disse viser seg ved at man produserer for lite av enkelte nevrotransmittere, slik at kommunikasjonen mellom nerveceller forstyrres. Etter hvert fører det også til nervecelledød.
Man vet at flere faktorer virker sammen, at sykdommen dels skyldes arvelighet og dels andre forhold. Man vet også at høyt blodtrykk, røyking, diabetes, høyt kolesterolnivå i blodet og overvekt øker risikoen.
Historikk og forekomst
Risikoen for å utvikle sykdommen øker med alderen, og 12-15 prosent av alle personer over 80 år er rammet i større eller mindre grad. Siden befolkningen stadig blir eldre, regner man med at antall personer med demens vil fordobles fram mot år 2040.
Ifølge regjeringens Demensplan 2020 beregner en ny norsk studie at en person med demens gjennomsnittlig koster samfunnet 362 800 kroner per år. Det innebærer at de totale kostnadene er på ca. 28 mrd. kroner pr år.
En behandling som kan kurere eller forsinke sykdommen vil derfor ha stor betydning for den enkelte og for helse- og omsorgstjenestene.
Hva er det potensielle gjennombruddet?
Dagens medisiner kan bare lindre symptomer forårsaket av Alzheimers sykdom. Legemiddelindustrien har i likhet med akademia forsket på sykdommen i flere tiår, men har enda ikke lykkes med å utvikle legemidler som kan kurere sykdommen.
Utfordringene er flere: Hjernen er komplisert og sykdommen bare delvis forstått. Parallelt med at det prøves ut ny behandling lærer forskerne stadig noe nytt om sykdommens utvikling. Det at sykdommen utvikler seg sakte og gir symptomer sent i forløpet, gir også utfordringer i forhold til å fange opp pasienter tidlig.
Nye behandlinger er under utvikling og man tror disse kan forebygge eller bremse plakkdannelse i hjernen og utsette sykdomsdebut eller progresjon av sykdommen. Men behandlingen må gis så tidlig som mulig i sykdomsforløpet, og helst før sykdommen har utviklet seg.
Hvordan kan dette hjelpe pasientene?
Tilgjengelige legemidler er bare effektive for noen pasienter, og lindrer bare noen av symptomene på Alzheimers sykdom. Dersom sykdomsmodifiserende behandling blir tilgjengelig, tror man at man kan man forsinke utviklingen av sykdommen slik at pasientene kan leve lenger uten å måtte få hjelp til daglige gjøremål.
Hvor mange pasienter kan det hjelpe?
I dag lever mer enn 10,5 millioner pasienter i Europa med en form for demens, mellom 60 og 80 prosent av disse har Alzheimers sykdom. Det er allerede mange, men med en større og aldrende befolkning forventes det at antall vil dobles fram til 2050.
Forsøk på å utvikle medisiner mot sykdommen er mange, og nederlagene likeså. Mellom 1998 og 2014 var det 30 ganger så mange slike studier som ble avsluttet som antall nye, godkjente medisiner totalt – noe som illustrerer hvor høy risiko som ligger i Alzheimerforskningen.
Resultater fra pågående studier er ventet i 2018.
Hvilken effekt kan man tenke seg ny behandling kan bety for helsesystemet?
Tidlig diagnose er avgjørende for å få en god effekt av sykdomsmodifiserende behandling mot Alzheimers sykdom. For eksempel kan tilgang til store dataregistre gjøre det mulig å gjøre analyser som kan identifisere nøkkelrisikofaktorer.
Følgende kan tidlig diagnostikk redusere behovet for pleie og tilsyn som pasienter med fremskreden Alzheimers sykdom er avhengig av. Slik helseomsorg anslås å koste helsevesenet rundt 200 milliarder kroner (20 milliarder euro) årlig bare i EU, ifølge EFPIA (European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations).
Hva kan måtte forandres for å få dette til?
Samarbeid mellom helsevesenet og legemiddelindustrien er avgjørende for å generere Real World Data for de nye innovative behandlingene. Det er viktig med en bred satsning på e-helse og at det bygges robuste registre som kan samle inn data, og som i sin tur kan brukes i analyser for å si noe om hvor godt behandlingen fungerer.