Kreft skyldes feil i genene. Og uflaks. Heldigvis forstår vi mye mer om genene våre enn vi gjorde før, og i dem kan vi finne nøkkelen til fremtidens kreftbehandling.
Hvert år får 14 millioner mennesker kreft, 8 millioner dør av sykdommen, fortalte daglig leder i Oslo Cancer Cluster, Ketil Widerberg, da han åpnet torsdagens frokostmøte i møteserien Fremtidens kreftbehandling. Møteserien er et samarbeid mellom OCC, Kreftforeningen og Legemiddelindustrien (LMI), og torsdagens på Litteraturhuset ble støttet av AstraZeneca, MSD og Janssen.
Stadig mer presis diagnose
– Min søster har kreft. Alle her kjenner noen som er berørt av kreft. Snart vil halvparten av oss ha denne sykdommen. Store teknologiske fremskritt er gjort de siste årene, og vi har forstått at kreft er mer komplisert. Men vi gir stadig mer presis diagnose og individuell behandling. Kreft ble tidligere sett på som en organspesifikk sykdom, nå tror vi at kreft er genetisk – enten nedarvet eller som følge av ytre påvirkning. Dette åpner for en ny måte å behandle pasienter på gjennom presisjonsmedisin – riktig medisin til riktig pasient til riktig tid, sa Widerberg. Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet, ga en spennende og lærerik oversikt over hvordan vi kan bruke genteknologien fremover.
– Kreft skyldes feil i genene. Og uflaks. Vi vet mye mer om genene våre enn vi gjorde før, og kan nå for første gang begynne å forstå hvordan ting henger sammen – på et mye større nivå enn vi kunne tidligere. Likevel er det langt igjen. Bare et lite fåtall personer – under 1 % – har til nå fått sitt arvestoff sekvensert. Og det er lett å sekvensere, men vanskelig å tolke resultatene, sa Borge.
Han kunne fortelle at FDA i forrige uke for første gang godkjente en kreftbehandling som utelukkende tilpasses etter genetikken i kreftsvulsten.
Hvorfor er vi så redde for dette med gener?
PANELDEBATT: Giske Ursin fra Kreftregisteret, Kristin Vinje fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer fra Kreftforeningen og Ole Johan Borge fra Bioteknologirådet var enige om at genteknologi er fremtiden.
Et sentralt spørsmål under frokostmøtet var deling av informasjon om genene våre – hvor viktig er det, og hvorfor folk er så redde for å dele akkurat denne informasjonen?
Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret, holdt et engasjert innlegg om viktigheten av å dele.
– Persontilpasset medisin og persontilpasset forebygging må tilpasses hver enkelt persons DNA. Men dette er veldig vanskelig å forske på – særlig i Norge, for vi er så forferdelig redde for forskning på gener! Hvorfor er vi så redde for å dele denne informasjonen? Hvis du er redd for at noen skal vite noe om din kreftrisiko, burde du være mye mer redd for å dele alderen din, hvor mye du veier og ikke minst om du røyker, sa Ursin.
Hun minnet om at vi må dele informasjon om genene våre dersom man skal klare å gjøre forebygging og behandling mer skreddersydd, og fikk støtte fra Ole Johan Borge.
– Er det greit å dele kunnskap om genene våre? Ja. Hvis vi ikke deler har vi ikke sjans til å komme dit vi vil. Nemlig å få en god behandling hvis vi blir syke. Vil vi ha et helsevesen som kan gi oss den beste behandlingen må flere gå sammen og hjelpe til med at vi får den fremgangen, sa Borge.
Giske Ursin mener norsk forskning stanger hodet i veggen med den norske Bioteknologiloven.
– Den må endres. Populasjonsbasert forskning på gener havner under denne loven, og den er ikke laget for den typen forskning. Den er laget for en annen epoke! Så min oppfordring til politikerne er: gjør noe med Bioteknologiloven. Og stol heller på Helseforskningsloven, sa Ursin.
Kristin Vinje fra Høyre, som deltok i debattpanelet mot slutten av møtet, var helt med på at noe må gjøres med Bioteknologiloven.
– Ja, jeg er enig i at det er behov for å gjøre noe med Bioteknologiloven. Dette er vanskelig fordi det skjer så mye så fort på dette feltet, men at det går i den retning at vi må dele mer for å kunne lære mer og hjelpe mer, det er det lite tvil om, sa Vinje.
Genteknologi gir nytt håp for lungekreftpasienter
Overlege Odd Terje Brustugun ved onkologisk seksjon ved Drammen sykehus trakk frem lungekreft som eksempel på en kreftsykdom der genteknologi har gjort sin innvirkning. Lungekreft rammer mange, over 3000 hvert år, både røykere og ikke-røykere. Og sykdommen øker blant de som aldri har røykt.
– Vi ser en urovekkende økning i lungekrefttilfeller blant de som aldri har røykt. Denne gruppen har en spesielt høy sannsynlighet for å ha en genforandring. Lungekreft har dårlig prognose, og de fleste dør etter kort tid. Dette er «the big killer» innen kreft. Men genteknologi har gjort sin innvirkning, og nå øker overlevelsestallene, fortalte Brustugun.
For noen år siden skilte man bare mellom småcellet lungekreft og ikke-småcellet lungekreft. Takket være genetiske analyser av svulsten kan man nå skille mellom flere molekylære undertyper og gi behandling deretter. Patologenes kompetanse blir viktigere og viktigere. Nye testmetoder er også under utvikling, og blodbaserte analyser er trolig det neste store.
– Lungekreft er nå den krefttypen som har flest medisiner under utvikling. For genforandringene EGFR og ALK, for eksempel, har vi nå medisiner å tilby. I dag er genetisk klassifikasjon av tumor rutine for lungekreftlegene og patologene. Vi følger med på resistensen som oppstår i svulstene og behandler deretter. Det utvikles stadig nye medisiner, og vi satser på at vi får tilbud om å prøve dem ut på pasientene våre i kliniske studier, sier Brustugun.
Han forteller om en pasient han har, en godt voksen kvinne, som fikk lungekreft i 2012. Først fikk hun medisinen gefitinib (Iressa) med godt resultat, til svulsten utviklet resistens mot denne i 2014. Da fikk hun afatinib (Giotrif) med godt resultat. Men en rebiopisi viste nye metastaser og høsten 2015 ble hun med i en klinisk studie Brustugun leder. Der får hun osimertinib (TagrissoT og kreften er nesten borte.
– Nå er hun i full vigør og går på eldredans to ganger i uka, forteller han.
Les også:
ABC Nyheter: Kari Grønås (53) har levd fem gode og aktive år med lungekreft takket være målrettet behandling
Forskning.no: Kreftpasienter med spredning kan leve i mange år uten cellegift