– Antipsykotika er trygge legemidler når de brukes ett og ett, slik produsenten anbefaler og slik retningslinjene angir. Studier har vist at pasienter med alvorlig psykotisk lidelse som får langtidsbehandling med antipsykotika har lavere dødelighet enn de som ikke får behandling, sier psykiater Lars Tanum.
KJENNER SEG IKKE IGJEN: – Det er ingen oppegående psykiatere som kjenner seg igjen i den virkeligheten som angivelig skisseres i denne filmen, sier Lars Tanum. Foto: UiO
Tanum er spesialist i klinisk farmakolog og i psykiatri, og seksjonssjef ved Seksjon for Forskning, Divisjon Psykisk Helsevern ved Akershus universitetssykehus. Han har mangeårig erfaring innenfor klinisk psykiatri og skrevet en rekke vitenskapelige artikler om farmakologisk behandling av psykiatriske tilstander. Når det gjelder tryggheten ved bruk av antipsykotika, viser han blant annet til den største og mest kjente studien som er gjort på dette feltet, og som ble publisert i The Lancet i 2009. I studien ser Jari Tiihonen og medarbeidere nærmere på antipsykotika som dødsårsak hos pasienter med schizofreni ved å sammenligne dødsårsaken til 66 000 pasienter versus totalbefolkningens på 5,2 millioner. Studien gikk over en 10-årsperiode (1996-2006). Forskerne konkluderte med at langtidsbehandling med antipsykotika er assosiert med lavere dødelighet sammenlignet med de som ikke får behandling. Til tross for at bruken av andregenerasjons antipsykotika økte fra 13 % i 1996 til 64 % i 2006 ble det ikke noen større forskjeller i dødelighet mellom pasienter med schizofreni og den generelle befolkningen.
Dokumentarfilm retter skyts mot industrien
Dokumentarfilmen «Dødsårsak: ukjent», som har fått mye omtale i mediene den siste tiden, handler om Renate som var schizofren og som døde mens hun var til behandling. Hun fikk ifølge søsteren Anniken Hoel, som har laget filmen, fire forskjellige antipsykotika i høye doser. I filmen rettes det kraftig skyts mot legemiddelindustrien som beskyldes for å underkommunisere hvor farlig antipsykotiske legemidler kan være, og at dette fører til overmedisinering.
Tanum har ikke sett filmen, men slik han har fått denne kvinnens historie fremstilt i media er han svært kritisk til måten hun er behandlet på.
– Det virker helt fremmed for meg å behandle psykoser på denne måten. I dette tilfellet synes det mest sannsynlig at kvinnen er blitt feilbehandlet med medisiner av en lege, og at dette medførte eller bidro til at hun døde. Jeg syns Helsetilsynet bør granske saken dersom dette er tilfelle. Å lage en kritisk dokumentar mot legemiddelindustrien basert på dette mener jeg er skivebom. Det er ingen oppegående psykiatere som kjenner seg igjen i den virkeligheten som angivelig skisseres i denne filmen, sier Tanum.
Ifølge Statens legemiddelverk er det for antipsykotika registrert til sammen 125 bivirkningsmeldinger med dødelig utfall de siste 30-40 årene (fra 1970-tallet og frem til i dag). I dokumentarfilmen hevdes det at mange bivirkninger ikke meldes fra om, og at det reelle tallet kan være 2500 dødsfall. Det tror ikke Tanum.
– Dette tallet må være fullstendig feil, og jeg forstår ikke hvor filmskaperen har hentet det fra. Jeg tror tallet fra Statens legemiddelverk er riktig, for det er direkte uetisk av leger å ikke melde fra om dødsfall og andre alvorlige bivirkninger, i tillegg til at det er i strid med lovverket..
Vær varsom med kombinasjonsbehandling
Ingen pasienter bør behandles med antipsykotika uten å få tett oppfølging av lege, og aller minst skal det gis kombinasjoner av flere antipsykotika uten å gi ekstra tett oppfølging og ekstra undersøkelser.
– Man må foreta undersøkelser av hvordan legemidlene omsettes i kroppen, fordi svært mange antipsykotika omsettes av de samme enzymene i leveren. Gir du flere legemidler samtidig kan du dermed få en veldig stor belastning på leverens nedbrytningsevne og altfor høye konsentrasjoner av legemidler i blodet. Ca. 1 av 9 nordmenn har én eller flere mutasjoner som gjør at omsetningen av enkelte legemidler i kroppen er endret, slik at de virker enten bedre eller dårligere enn normalt. Dersom man ikke har undersøkt dette hos pasienten på forhånd er det en svært risikabelt å gi flere legemidler i høy dose samtidig, særlig gjelder dette antipsykotika. Ved akutt psykose gir man ofte høye doser av et antipsykotikum med intensjon om å trappe ned doseringen etter kort tid. Vedlikeholdsbehandlingen med antipsykotika skal skje med så lav dose som mulig. En vanlig feil leger gjør er dessverre å overdosere pasientene over lang tid fordi «akutt-dosen» ikke trappes ned. Den negative effekten på hjertet øker med økende konsentrasjon av slike legemidler. Derfor må høye doser antipsykotika undersøkes med EKG for å se om QT-tiden endrer seg i forløpet av doseøkning eller annen endring av medikasjon. Hos noen pasienter ser man en bekymringsfull økning i QT-tiden ved økte doser, hos andre ser man det ikke.
Omfattende prosess for å finne nytte og risiko
Alle legemidler har en nytte, men også en risiko. Dette er nøye undersøkt i kliniske studier som gjøres over flere år i et samarbeid mellom legemiddelindustrien og flere sykehus. Det er disse studiene som danner grunnlaget for om europeiske og norske legemiddelmyndigheter (European Medicines Agency og Statens legemiddelverk) godkjenner legemidlene. Det er i både myndighetenes og industriens interesse at studiene er godt designet slik at de kan vise en effekt, og også fange opp eventuelle bivirkninger. Absolutt alle kliniske studier sendes inn til myndighetene, både de som viser effekt og de som eventuelt ikke viser effekt. Myndighetene ser derfor alle kjente sider av legemidlet, og gjør en vurdering om pasienten har en større nytte av å bruke legemidlet enn den risikoen pasienten utsettes for. I tillegg til at legemiddelselskapene gjør kliniske studier, gjør de også kontinuerlig bivirkningsovervåkning etter at legemidlene er tatt i bruk. Dette for å se på langtidseffekten ved bruk av legemidlet. De første antipsykotiske legemidlene ble tatt i bruk allerede på 1950-tallet, og de har dermed blitt overvåket i mange år.
Psykisk syke får livsstilssykdommer
Personer med alvorlige psykiske lidelser har rundt 20 år kortere forventet levetid, og dette er i hovedsak relatert til en livsstil med lite fysisk aktivitet, røyking, alkohol og et dårlig kosthold.
– Det forskes også på om det kan være en genetisk komponent som kan påvirke livslengden, men her har det ikke kommet noen robuste data ennå.
Norske forskere står sentralt i en studie publisert i American Journal of Human Genetics i 2013 som konkluderer med at mennesker med schizofreni er genetisk disponert for risikofaktorer for hjerte- og karsykdom – som høye nivåer av skadelig kolesterol, overvekt, diabetes type 2 og høyt blodtrykk.
Tanum er opptatt av at ingen pasienter bør slutte på sine medisiner på egenhånd, etter å ha sett filmen. Det kan få negative konsekvenser for pasientens helse..
– Antipsykotika er en type medisin som hjelper svært mange pasienter til å bli mer emosjonelt stabile, holde plagsomme symptomer unna og bli i stand til å motta annen behandling, slik som samtaleterapi. Dessverre virker ikke medisinene like godt på alle, men virker bra på de fleste. Faren med å slutte brått på egenhånd er at man kan få mer psykotiske plager og bli mer ustabil, og dermed usette seg selv for økt fare på alle mulige måter, sier Tanum.
Alle legemidler kan gi bivirkninger, så også antipsykotika. Forfatterne av en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening forklarer hvilke.
– Vektøkning og ugunstig lipidprofil som hyppigere bivirkninger hos noen av neste generasjon antipsykotika gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er imidlertid funnet lavere dødelighet hos dem som får antipsykotika i moderate eller høyere doser enn hos dem som ikke får medisiner, og dødeligheten er lavere hos dem som bruker antipsykotika enn hos dem som ikke gjør det, skriver Jan Ivar Røssberg og medarbeidere.