Legemiddelindustrien har forsket på medisiner mot Alzheimers sykdom i 30 år, og opplever stadig nye nederlag. Sykdommen er en vanskelig nøtt å knekke. Men forskerne gir seg ikke, og nærmere målet har vi aldri vært.
I dag inviterer regjeringen til et toppmøte i Oslo om hjernehelse. Representanter fra aktuelle forskningsmiljøer møter blant andre Helse- og omsorgsminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg. På konferansen vil ifølge Adresseavisen representanter fra Kavliinstituttet, Ahus i Oslo og næringslivsnettverket Nansen Neuroscience Network legge frem sitt initiativ til et nasjonalt senter for demensforskning. Målet er å lage et kraftsenter på samme måte som Oslo Cancer Cluster.
Den vanligste formen for demens
Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens; omtrent 60 % av alle med demens har Alzheimers sykdom. Sykdommen utvikler seg ofte langsomt, gjerne over flere år. Den gir økende grad av symptomer som hukommelsestap, afasi (man finner ikke ord), desorientering og personlighetsforandringer, for å nevne noen. Alzheimers sykdom kan skyldes at proteiner/peptider bygger seg opp i hjernen og former strukturer som kalles plakk. Dette fører til at forbindelsen mellom nerveceller blir brutt, og etter hvert også til at nerveceller dør. Alzheimer kan også skyldes biokjemiske forandringer eller celleforandringer som fører til nervecelledød, og personer med sykdommen har for lite av såkalte nevrotransmittere. Sykdommen skyldes dels arvelighet og dels andre forhold.
Historikk og forekomst
Alzheimers sykdom har fått navnet sitt etter han som oppdaget sykdommen i 1906; den tyske legen Alois Alzheimer. Risikoen for å utvikle sykdommen øker med alderen, og 12–15 % av alle personer over 80 år er rammet i større eller mindre grad. Siden vi blir stadig eldre, regner man med at antall personer med demens vil fordobles fram mot år 2040. Ifølge Tidsskrift for Den norske legeforeningen forårsaker Alzheimer i Norge flere tapte leveår enn brystkreft eller prostatakreft. Det er også den eneste dødelige sykdommen som verken kan forebygges eller behandles, ifølge Alzheimer’s Association. Ifølge regjeringens Demensplan 2020 beregner en ny norsk studie at en person med demens gjennomsnittlig koster samfunnet 362 800 kroner per år. Det innebærer at de totale kostnadene er på ca. 28 mrd. kroner pr år. En behandling som kan kurere eller forsinke sykdommen vil derfor hatt stor betydning for den enkelte og for helse- og omsorgstjenestene.
Behandlingsutviklingen
I dag finnes det bare legemidler som behandler symptomene på Alzheimers sykdom, ingen som stanser eller forsinker sykdomsutviklingen. Legemiddelindustrien har i likhet med akademia forsket på sykdommen i flere tiår, men har nesten blitt vant til å få drømmene sine knust hver gang et legemiddel viser seg å ikke gi de resultatene man først håpet på. Flere av LMIs medlemsfirmaer forsker på Alzheimer, og er på god vei til å finne legemidler som kan stanse eller sinke sykdomsutviklingen. Legemiddelfirmaet Lilly er ett av dem som tross motgang ikke gir opp Alzheimerforskningen.
– I Lilly har vi forsket på Alzheimers sykdom i snart 30 år, og vi har en rekke molekyler i vår pipeline, helt fra fase 1 til fase 3. Det er både molekyler som retter seg mot diagnostikk og mot behandling av sykdommen, sier Vibeke Porsdal, Senior Medical Advisor for Alzheimer i Lilly.
Alzheimerforskningen er et komplisert felt, og man må stadig gi opp rett før målstreken. Utfordringene er flere, ifølge Porsdal.
– Det er snakk om et svært komplisert felt som fremdeles bare delvis er forstått. Forskningen vi gjør bygger på den forståelsen om sykdommen vi har per i dag, men den bygger også på hypoteser om det vi ennå ikke vet. Vi lærer noe nytt om sykdommens utvikling parallelt med at det prøves ut ny behandling. Det at sykdommen utvikler seg så sakte og først gir symptomer sent i forløpet, gir oss dessuten utfordringer i forhold til å fange opp pasienter tidlig, sier Porsdal.
Fremtidens behandlingsmuligheter
Biogen har i to tiår forsket på nye behandlingsformer for multippel sklerose (MS), og bruker nå sin nevrologiske kompetanse for å forsøke å løse noen av de mest utfordrende og komplekse sykdommer i hjernen, inkludert Alzheimers sykdom.
– Vår fase 3-studie for vårt potensielle legemiddel til behandling av tidlig Alzheimers sykdom er i gang. Vi er forpliktet til å fremme utviklingen av behandlingsmetoder for Alzheimer fordi det er ett av flere sykdomsområder med høyt utdekket medisinsk behov, sier Kristin Nyberg, Country Director i Biogen Norge.
Også flere av LMIs medlemsfirmaer forsker på Alzheimers sykdom, blant andre MSD (kjent som Merck i USA og Canada). De har to fase 3-studier på gang med et legemiddel som, i likhet med Lilly sitt, hindrer utviklingen av proteinene som fører til plakkdannelse i hjernen (amyloidhyptoesen).
– Norske pasienter deltar blant annet i vår fase 3-studie ved Ahus, under ledelse av nevrologiprofessor Tormod Fladby. Pasientene i denne studien har mild kognitiv svikt, dvs. tidlige symptomer på Alzheimers sykdom. Dersom hypotesen er riktig, at man kan bremse utvikling av sykdommen ved å hindre dannelse av amyloide plakk, vil det være viktig å starte behandling så tidlig som mulig. Siste pasient ble inkludert i januar 2017 og resultatene forventes å være klare om to år, sier Hanne Wessel Lund, Clinical Research Manager i MSD.
Vibeke Porsdal i Lilly syns det er vanskelig å spå fremtiden på dette feltet, men er optimistisk.
– Vi tror det kommer et gjennombrudd, men vi tør ikke å gjette på når, sier hun.