Katrine Bryne og Karita Bekkemellem var i dag i Stortinget på høring om stortingsmeldingen «Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet».
PÅ HØRING: LMIs Karita Bekkemellem og Katrine Bryne var i dag på høring i Stortinget om primærhelsetjenesten.
De startet sine nøye tilmålte fem minutter med å påpeke at meldingen slår fast at dagens primærhelsetjeneste ikke er rustet for morgendagens utfordringer.
Bekkemellem la frem skremmende tall: Antall personer med diabetes i Norge er anslått til 340 000, og av disse kan så mange som 100 000 ha sykdommen uten å vite det. Tilnærmet 90 pst. av pakistanske kvinner i Oslo har forhøyet risiko for å utvikle diabetes type 2.
– Dette er bare noen av utfordringene for primærhelsetjenesten, og de kommer til å vokse!
Også behovet for forskningsbasert kunnskap ble grundig belyst.
Katrine Bryne, rådgiver innen forskning og næringsutvikling, pekte på tre konkrete tiltak:
- Inkorporere klinisk forskning i profesjonsutdannelsen til allmennlegetjenesten. Som for eksempel deltagelse i forskningsarbeid knyttet til kliniske studier.
- Opprette infrastruktur og ett system for klinisk forskning i primærhelsetjenesten. Eksempelvis forskningsnettverk (rekruttering av fastleger til å delta i kliniske studier), et system for pasientrekruttering mellom sykehus og fastleger for kliniske studier, støttefunksjoner for kliniske studier i allmenntjenesten.
- Utvide tiltaket om læringsnettverket til å gjelde spesifikt samarbeid for kunnskap- og kompetanseoverføring mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste.
– Det er viktig at det ikke blir et stort kunnskaps gap mellom spesialist og primærhelsetjenesten. Som vi peker på i vårt notat som HO21 også referer til har det vært lite tradisjon og struktur for forskning i den kommunale sektor, dette ansvaret har vært pålagt spesialisthelsetjenesten som i dag har opparbeidet systemer, infrastruktur og bevilgning for forskning og innovasjon. Dette har ført til fragmentert kunnskap- og kompetanseoppbygging mellom primær og spesialisthelsetjenesten, som er uheldig for pasienten som ønsker ett helhetlig behandlingstilbud, sa Bryne.
Neste punkt var vaksinasjon. Også her kom Bryne inn på konkrete tiltak:
- Øke kunnskapen om verdien av å vaksinere seg gjennom effektive informasjonstiltak mot både helsepersonell og direkte til publikum.
- Det bør utredes et vaksinasjonsprogram for eldre basert på Folkehelseinstituttets anbefalinger.
- Utarbeide et system for kontinuerlig evaluering og utvikling av vaksinasjonsprogrammene, vaksineanbefalinger og behov for nye vaksiner.
- Tilgang til nye vaksiner, diagnostisk verktøy og effektive antibiotika i fremtiden er essensielt.
Til sist kom hun inn på riktig legemiddelbruk – og legemiddelinformasjon.
- Regelverket for legemiddelinformasjon må moderniseres og tilpasses dagens informasjonssamfunn. LMI mener at man bør ha mulighet til å tillate mer informasjon om legemidler så lenge intensjonen er riktig legemiddelbruk, og da særlig når informasjonen distribueres av helsepersonell etter at forskriving har funnet sted, påpekte Katrine Bryne.
Som sluttførte LMIs innlegg på nøyaktig fem minutter.