LMI har hatt miljø på dagsorden lenge, og har ønsket at det stilles miljøkrav i offentlige anskaffelser. Nå ser det endelig ut til å skje noe.
MILJØKRAV: Bente Hayes sier at sykehusene nå vil ta miljøhensyn når de kjøper inn legemidler, slik LMI lenge har bedt om.
– Tar sykehusene miljøhensyn når de kjøper inn legemidler? Nei. Har vi tenkt å gjøre noe med det? Ja!
Det sa Bente Hayes, innkjøpsdirektør for legemidler LIS i Sykehusinnkjøp HF.
Hun var en av foredragsholderne da LMI og Grønt Punkt Norge inviterte til frokostmøte på Romerike Avfallsforedling tidlig onsdag morgen. Temaet hadde et vidt spenn; alt fra legemidler i restavfallet og emballasjedesign, til miljødokumentasjonskrav hele veien fra produksjon av virkestoff (API).
Miljøkrav i offentlige anskaffelser
Per i dag består miljøkravet i korthet av at emballasjen blir tatt hånd om på forsvarlig måte. Dette løses gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge (GPN), en non profit-organisasjon som har ansvar for at emballasje går inn i en returordning. De fleste av LMIs medlemmer er også medlemmer i GPN og de betaler vederlag for den mengden emballasje de bruker.
LMI mener at miljøkrav gjennom hele produksjons- og leverandørkjeden bør bli en del av kriteriene for etisk handel, og at Sykehusinnkjøp HF bør styrke miljøkravene i offentlige innkjøp av legemidler. Bente Hayes bekreftet at vedtektene for sykehusene tydeliggjør at helseforetakene skal være en pådriver for etisk handel og miljøvennlige innkjøp.
– Nå har vi også fått drahjelp av det nye anskaffelsesreglementet som kom i januar i år, der det står at anskaffelsespraksis skal bidra til å redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger. I de regulatoriske kravene derimot, er det ingen miljøkrav ved godkjenning av legemidler, så her må vi jobbe med de regulatoriske myndighetene både i Europa, USA og Norge, sa Hayes.
I et nordisk samarbeid med Danmark, Sverige og Island diskuterer Sykehusinnkjøp/LIS miljøkrav i hele livsløpet til legemidler. I tillegg har LIS opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra LMI, Nigel, SLV og Sykehuspartner. Dette er første skritt på veien i arbeidet for å innlemme miljøkriterier i anbud på legemidler.
Industrien ønsker å ta tak
TAR TAK: Morten Tangnes i LMIs miljøgruppe viste bilder fra antibiotikaproduksjon i India og understreket at slik vil ikke legemiddelindustrien ha det. Nå tas det grep.
Så hvorfor er miljø viktig for legemiddelindustrien?
– Vi er mennesker og bor jo i dette samfunnet vi også. Vi ønsker å konkurrere på andre ting enn kun pris. Og så er det viktig å være klar over at store deler av dagens API-produksjon foregår i India og Kina. Det er godt dokumentert at noe av denne produksjonen foregår under kritikkverdige forhold med stor skadevirkning på enkelte lokalsamfunn, åpenbart for å spare penger. For alle vil ha legemidler til lavest mulig pris, sa Morten Tangnes. Han jobber i Pfizer og representerte LMIs miljøgruppe.
På frokostmøtet fortalte han om arbeidet som er gjort i LMI de siste årene, blant annet med miljøkrav i offentlige anskaffelser, innføring av miljømerking i Felleskatalogen, arbeidet med sluttrapporten Grønt Sykehus og med kampanjen Rydd skapet.
Med tanke på miljøkrav i offentlige anskaffelser understreket han at lokal miljøpåvirkning ved virkestoffproduksjon utenfor EØS ikke reguleres av EU-lovgivningen.
– Det har vært diskutert om Good Manufacturing Process (GMP) bør inneholde miljøkrav, men etter mange års arbeid har man konkludert med at dette ikke blir riktig. Så slik situasjonen er nå, er det lokale krav som er veien å gå – slik Sykehusinnkjøp HF er i gang med, sa Tangnes.
Vil ikke ha legemidler i restavfallet
SKAPER PROBLEMER: Dette vil vi ikke ha i restavfallet. Det skaper problemer på mange ulike måter, fortalte ROAF-direktøren.
En ny viktig problemstilling om legemidler i restavfallet ble presentert av Romerike Avfallsforedling (ROAF), som har et av verdens mest avanserte sorteringsanlegg for husholdningsavfall. I stedet for at innbyggerne sorterer plast hjemme, sorteres det ut fra restavfallet når det kommer til ROAF. På den måten sorteres det ut 11 kg plast per innbygger i stedet for 3 kg, og kvaliteten på det som skal resirkuleres blir langt bedre. Men i denne plasten dukker det også opp legemidler og emballasje med legemiddelrester i.
Direktør Øyvind Brevik roper et varsku allerede nå, for han ser at dette er et problem som vil bli økende. Han demonstrerte dette på frokostmøtet ved å vise oss innholdet i noen røde illeluktende bokser. Infusjonsposer og – slanger, pilleesker, smittevernutstyr og andre herligheter åpenbarte seg.
– Alt dette har mine ansatte plukket ut for meg på én dag, så dette er ikke noe vi har samlet opp over lang tid. Og hvorfor er dette et problem? Sprøyter og glass knuses og spres eller setter seg fast i anlegget vårt, i tillegg til at det er fare for stikkskader for de ansatte. Når det er legemidler i dette her, forringer det kvaliteten på plasten vi gjenvinner og i noen tilfeller kan den ikke brukes. Vi er et moderne avfallsanlegg, så vi destruerer ikke, vi gjenvinner. Det er den store forskjellen. Medisiner inn til oss, er medisiner på avveie. Medisiner skal leveres på apoteket, eller legges i gule bokser som de har ved sykehus og helseinstitusjoner. De blir destruert i forbrenningsanlegg, sa han.
Brevik fortalte at de også påvirker hvordan produsenter designer produktene sine. Tidligere hadde Prior kyllingfilet på gule plastbrett. Det har de ikke lenger, for de inneholder et fargestoff som ikke lar seg gjenvinne.
– Legemidler i restavfallet kommer til å bli en stor utfordring når flere anlegg som ROAF nå blir bygget. Ifølge Brevik vil inntil 50% av Norges befolkning etter hvert få tilsvarende avfallsløsning.
LMI ønsker å bidra, blant annet ved å øke fokus også på denne problemstillingen i løpet av 2017.
