– Vi skal bli flinkere til å invitere industrien inn til oss slik at vi sammen kan finne gode løsninger, sier Magnus Steigedal, leder for NTNU Helse.
– Vi trenger de beste folkene, sa Magnus Steigedal, leder for NTNU Helse.
Steigedal er forsker innen mikrobiologi og leder NTNUs tematiske satsingsområde Helse, velferd og teknologi. Han var en av foredragsholderne under møtet Helse og innovasjon i Norge: Hvor er vi og hvor ønsker vi å være? i Arendal i går. Møtet ble arrangert av Bristol-Myers Squibb, Oslo Cancer Cluster, Oslo Economics og NTNU.
– For å lykkes innen helse og innovasjon må vi tenke som de har gjort i oljenæringen: offentlige aktører må jobbe sammen med industrien og sammen utvikle nye løsninger. Vi trenger de beste folkene, sa Steigedal.
Vil samarbeide mer
Han mener gode fagmiljøer er alfa og omega. Ved NTNU er de fryktelig stolte av ekteparet Moser, som fikk Nobelprisen i medisin. De driver viktig grunnforskning, og denne grunnforskningen skal de fortsette med. Men grunnforskningen må også utvikles videre slik at den kan brukes til noe konkret for deg og meg.
– Da må vi ha flere kompetanser på plass. Vår viktigste ressurs er studentene våre, det er de som skal finne de nye løsningene for framtida. Ved NTNU er vi også dyktige på å koble teknologi og medisin, for eksempel ultralydteknologi. Men for å få dette til er det essensielt at akademia jobber sammen med medisinmiljøene og at man i tillegg får koblet på industrien. Det skjer dessverre ikke ofte nok, men vi skal bli flinkere til å invitere industrien inn til oss slik at vi sammen kan finne gode løsninger, sa Steigedal.
Han fortalte også om den nye bydelen i Trondheim som er under utvikling: Living lab bydel. Der jobber arkitekter, teknologer og medisinere sammen for å finne gode løsninger. Målet er at flere skal kunne oppleve gode år selv om de har fått en sykdom.
– Dette er ikke en drøm
– Du må få med de riktige folkene i bussen, sa Jan Vincents Johannessen, professor i medisin og tidligere direktør ved Radiumhospitalet.
Jan Vincents Johannessen, professor i medisin og tidligere direktør ved Radiumhospitalet, minnet om da de startet Radiumhospitalets forskningsstiftelse i 1986. Stiftelsen skulle blant annet bidra til å styrke det faglige forskningsmiljøet og utbygge samarbeidet med næringslivet.
– Det ble det et helvete ut av. «Nå skal han gale direktøren drive prostitusjonsforskning!».
Men satsingen ble en suksess og forskningsstiftelsen har nå ni selskaper knyttet til seg og en omsetning på flere millioner kroner i året. Nå er forskningsbygget på Radiumhospitalet bygget, og 24. august åpner OCC Innvasjonspark.
– Det åpnes av statsministeren. Det er 36 000 m2 for innovasjon og inkluderer Ullern Gymnas, det eneste gymnaset i verden som er inkludert i et sykehus. Dette er ikke en drøm, det er virkelighet!, sa Johannessen.
Også han mener det er viktig å få med seg de riktige folkene med de riktige holdningene.
– Hvis du skal få til ting, og får med de riktige folkene i bussen, finner dere sammen ut hvor dere skal.
Hjertet betyr mer enn pengene
Han mener profesjonskamper har ødelagt mye for utviklingen i sykehusene, og at hele strukturen i helsevesenet og sykehusene feil, fordi det er delt opp etter organer. Hvis man ikke ser på det så vil man ha et problem. Johannessen mener dessuten det er på tide å begynne å tenke med hjertet heller enn å tenke i DRG-poeng og kroner.
– Hjertet betyr mer enn pengene.
Erik Magnus Sæther, partner i Oslo Economics, snakket om kommersialisering og om priser på legemidler. Utgiftene til kreftlegemidler vil eksplodere, fordi det er mange nye legemidler i pipline. Samtidig vil prisen på mange legemidler gå ned, fordi patenttiden går ut og fordi man har anbudsordninger.
– Den gode nyheten – som ikke er en nyhet – er jo at det kommer stadig flere og bedre behandlingsmuligheter som vil være viktige for mange. Det er også vesentlig å få med langtidseffekten mange av de nye medisinene har. Til og med en kjip helseøkonomi får det regnestykket til å se bra ut, sa Sæther.