Ledere for store globale selskaper møter norske oppstartsselskaper og politikere under årets «Partnership for Life» som arrangeres i dag.
Innovasjonsaktiviteten innenfor livsvitenskap har aldri vært høyere enn den er nå. Gjennombrudd i forskningen omsettes i grensesprengende teknologiutvikling, og økende samspill på tvers av aktører akselerere utviklingen. På verdensbasis forskes det nå på 7000 substanser som kan bli til legemidler. Vi står foran et paradigmeskifte med stor betydning for pasienter og helsetjenester.
I dag starter årets livsvitenskapskonferanse i Oslo med industriens eget arrangement: «Partnership for Life», i Forskningsparken. Over 400 deltakere er påmeldt til arrangementet, der temaet er hvordan Norge kan posisjonere seg for å bli en livsvitenskapsnasjon.
De store legemiddelselskapene har en ny business modell: stadig færre produkter kommer fra selskapene selv, morgendagens legemidler kommer fra små gründerselskaper eller fra videreutvikling av ideer fra forskningen. Synergien mellom forskningen, gründerselskaper og de globale legemiddelselskapene har blitt den nye utviklingsmodellen for legemidler, og alt dette foregår på en global arena. I denne modellen er det kunnskap og gode forskningsmiljøer som evner å samarbeide om ny produktutvikling som vinner fram. Her kan Norge hevde seg langt sterkere.
Derfor kommer både nøkkelpersoner fra de store selskapene – som Dieter Ziegler (Dir. Search & Evaluation Europe, AbbVie), Jan Olof Jacke (CEO Astra Zeneca AB) og Oliver Rittgen (CEO Bayer Nordic, og representanter fra lovende norske oppstartsselskaper – som Agnete Fredriksen fra Vaccibody og Tone Kvåle i Nordic Nanovector, til Forskningsparken i dag.
Vi har investert tungt i medisin- og helseforskning i landet vårt. Hvert år bruker vi 9 milliarder kroner på dette, og det har gitt oss noen kompetansemiljøer som hevder seg i den internasjonale konkurransen og et kunnskapsgrunnlag i verdensklasse som stadig flere utenfor Norge får øynene opp for. Norge har politisk vilje til å satse på livsvitenskap. Regjeringen har satset tungt på infrastruktur og lagt til rette for en gründerplan og næringsrettede forskningsmidler i tidligfaseutvikling som vil gi resultater. Mye ligger til rette i Norge, men vi har en vei å gå når det gjelder kommersialisering av den gode forskningen. Vi må ha tettere samspill med næringslivet og vi må etablere flere gründerselskaper.
Temaet for Livsvitenskapskonferansen i år er «Building the life science city», og Oslo har virkelig en ressurspool når det kommer til livsvitenskap:
• OUS, Nord-Europas største universitetssykehus med 1 million pasientbehandlinger hvert år og 1200 forskerårsverk
• UiO, Norges eldste universitet med 27 000 studenter totalt, 2000 doktorgradsstudenter på det medisinske fakultet og matematisk-naturvitenskapelige fakultet og 10 sentre for fremragende forskning
• Forskningsparken, et ledende inkubatormiljø med 30 år lang tradisjon som møtested mellom forskning og næringsliv der 240 selskaper og 2400 personer har sin daglige arbeidsplass.
Livsvitenskapsmiljøet i Oslo kan være toneangivende i mange nasjonale initiativer og bidra sterkt til å sette Norge og Norden på kartet som vertskapsregion for aktører innen livsvitenskap verden over. Gjennom helhetlig tenkning og samarbeid på tvers av sektorer, kan vi bygge en livsvitenskapsnasjon som både gagner Norge som samfunn og pasienter over hele verden.