Karita Bekkemellem i LMI mener legemiddelindustrien og myndighetene må jobbe sammen for å hindre antibiotikaresistens og miljøødeleggelser.
NRK Brennpunkt har dokumentert kritikkverdige forhold ved fabrikker i India som produserer virkestoff til legemidler, deriblant antibiotika.
Bekkemellem er klar på at dette ikke er noe legemiddelindustrien kan stå inne for, og at det bør innføres krav til miljøvennlig og bærekraftig produksjon i hele verdikjeden til et legemiddel. I Sverige har helseforetakene for flere år siden vedtatt miljømessige og etiske retningslinjer for innkjøp av legemidler og sykehusutstyr. LMI spilte også inn dette for norske myndigheter i rapporten Legemidler og miljø fra 2015, hvor vi satt i arbeidsgruppen. Her anbefalte vi at sykehusenes innkjøpsorganisasjoner (LIS og HINAS) utvikler gode systemer for vurdering og oppfølging av krav om etikk og miljø i anskaffelser av legemidler og i kontraktsoppfølging.
Bekkemellem er glad for at helseminister Bent Høie nå sier til NRK at han vil vurdere etiske krav for innkjøp av legemidler til sykehusene.
– Sverige krevde for flere år siden at det skulle innføres EU-krav om miljøvennlig produksjonspraksis, men fikk ikke med seg resten av Europa. Kanskje det er på tide å ta opp igjen saken? LMI støtter gjerne opp om dette, sier Bekkemellem.
LMI-direktøren mener også legemiddelfirmaene bør være åpne om hvor de kjøper virkestoffene sine fra.
Felles kamp mot antibiotikaresistens
Antibiotikaresistens er en av de største helsetruslene verden står overfor. Heldigvis ser vi en stadig økende fellesinnsats; både myndigheter og legemiddelindustrien tar grep.
Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det i Europa dør ca. 25 000 mennesker hvert år som følge av antibiotikaresistente infeksjoner. Problemet er alvorlig og økende over hele verden. Hvis vi ikke gjør noe ganske snart, vil millioner av mennesker dø av helt vanlige infeksjoner, og cellegift og en rekke kirurgiske inngrep vil bli livsfarlige å gjennomføre.
Antibiotikaresistens skyldes i hovedsak overforbruk og feilbruk, samt påvirkning gjennom miljøet. Vi i legemiddelindustrien mener det er fire områder som er viktige for å håndtere økningen av resistens både i Norge og i resten av verden.
1. Riktig bruk og forskrivning av antibiotika
2. Ren og miljøvennlig produksjon av antibiotika
3. Reduksjon i bruk av antibiotika i matproduksjon
4. Utvikling av nye antibiotika
Utvikling av nye antibiotika er en svært utfordrende, tidkrevende og kostbar prosess. Risikoen for å mislykkes er høy, og når medisinen i tillegg skal brukes minst mulig sier det seg selv at det er en utfordrende oppgave for legemiddelindustrien å ta fatt på.
Industrien tar ansvaret alvorlig
Men til tross for dette; industrien tar ansvaret alvorlig. I januar i år kom 85 legemiddelselskaper og ni bransjeforeninger i 18 land med en felles erklæring for å bekjempe antibiotikaresistens. For første gang er bransjen enige om et felles sett av prinsipper for en global handling for å sikre riktig bruk av antibiotika, utvikling av nye legemidler, diagnostikk, og vaksiner. Felleserklæringen ble lansert på World Economic Forum i Davos i Sveits 21. januar og gir en retning på hvordan regjeringer og industri må jobbe sammen.
Legemiddelindustrien har også engasjert seg i internasjonale forsknings- og utviklingsprogram som ser på ulike samarbeidsmodeller og insentivmekanismer mellom det offentlige og industrien, for eksempel The Innovative Medicines Initiative (IMI). IMI-programmet New Drugs for Bad Bugs er et enestående samarbeid mellom industri, akademia og bioteknologiorganisasjoner for å kjempe mot resistensutviklingen og finne nye løsninger. Det samme gjelder IMI-prosjektet DRIVE-AB (Driving reinvestment in research and development and responsible antibiotic use).
Den internasjonale legemiddelindustriorganisasjonen IFPMA har også utarbeidet en omfattende rapport: Rethinking the way we fight bacteria. Den inneholder blant annet flere konkrete forslag til løsninger på dagens utfordringer med overforbruk og resistens.
Både på norsk og internasjonalt nivå er det enighet om at utvikling av nye antibiotika er et felles ansvar mellom det offentlige og det private, altså mellom myndigheter og industri.
Vaksiner og nye antibiotika
Antibiotikaresistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, men man ser likevel at bruken øker mer enn omfanget av infeksjonssykdommene skulle tilsi. Både i helsevesenet og i landbruket ser vi et overforbruk, mens havbruksnæringen er et eksempel til etterfølgelse. Her er forbruket av antibiotika redusert med 99 % siden 1987. I stedet vaksineres fisken for å forebygge sykdom. Det bidrar til en friskere fisk, redusert bruk av antibiotika og et bedre havmiljø.
I Legemiddelmeldingen har regjeringen varslet at den vil utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne, tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet. Dette vil direkte og indirekte kunne påvirke antibiotikabruken i gunstig retning, skriver regjeringen.
Mange av LMIs medlemmer er aktive med forskning på nye antibiotika, blant andre AstraZeneca, Bayer, GSK, MSD, Roche og Otsuka. I tillegg jobber blant andre GSK, Janssen, MSD, Pfizer og Sanofi med vaksiner som kan bidra til å reduserer bruken av antibiotika.
– Også fra LMIs side kommer vi til å fortsette å jobbe mye med dette fremover, i et godt samarbeid med norske myndigheter, sier Bekkemellem.
– I kampen mot antibiotikaresistens må vi stå sammen. Det står om livet.